Det lukter trøbbel i LO. Et gryende opprør mot pensjonsreformen de selv var med på å innføre har begynt å spre seg. Når de samles til sin kongress i slutten av måneden vil flere forbund stille forslag som kan riste grunnvollene i pensjonsreformen.

Men å gi mer til pensjonistene vil bare være å stjele fra framtidige generasjoner. Det store generasjonsranet må stoppes.

Dette kan bli statsminister og Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støres store styrkeprøve. Han må slå ned på opprørsgeneralene. Hvis ikke kan statsbudsjettet og framtidige pensjoner rakne. Vi har rett og slett ikke råd.

For å si det med Jens Stoltenbergs ord: «Pensjonsreform høres kanskje kjedelig ut. Det er det slett ikke».

Den tidligere statsministerens ego trenger ikke akkurat flere hyllester, men likevel: pensjon, det kunne han. Arbeidet han gjorde for å sikre en mer bærekraftig pensjonsordning vil stå igjen som en av de viktigste reformene han bidro til. Måten han håndterte LO i den prosessen, viste seg å bli helt avgjørende for å få det gjennom.

La meg ta den korte historien. Den voldsomme økningen i antall eldre gjorde at vi ikke lenger hadde råd til den gamle pensjonsordningen. Den tok rett og slett ikke hensyn til hvor mange flere eldre vi skulle bli.