LEDER

Sikkerhet for maten

Vernet av norsk matproduksjon må fortsette og vi må være villige til å betale mer for maten.

GRØNT I HURDAL: Matsikkerhet og tillit til forsyningssystemene er grunnleggende for samfunnets sikkerhet, og for politisk og sosial stabilitet. Illustrasjonfoto fra Økolandsbyen i Hurdal. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
GRØNT I HURDAL: Matsikkerhet og tillit til forsyningssystemene er grunnleggende for samfunnets sikkerhet, og for politisk og sosial stabilitet. Illustrasjonfoto fra Økolandsbyen i Hurdal. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Det har lenge vært et politisk mål at produksjonen av mat i Norge skal holde tritt med befolkningsøkningen. Målet er ikke nådd. Selvforsyningen av mat er av myndighetene beregnet til 45 prosent, men synker til 36 prosent om vi trekker fra importerte fôrvarer. Oppdrettslaksen vil ikke redde oss i en krise, selv om volumet er stort. Laksefôret består for en stor del av importert soya. Kornlagrene er nedlagt og norsk matsikkerhet er helt avhengig av internasjonal handel og logistikk. Mer enn halvparten av maten vi spiser er importert.

Pandemien viser hvordan krise på ett område påvirker annen samfunnsvirksomhet. I pandemiens tidlige fase var det tilløp til hamstring av matvarer. Det tydet på svikt i befolkningens tillit til matforsyningen. Smitteverntiltak og innreiseforbud førte til omfattende permitteringer, men også til mangel på arbeidskraft i jordbruket og nedstenging av virksomheter i matvareindustrien. Beredskapsplanene var svake og det var mangel på samfunnsviktige forsyninger, blant annet medisinsk materiell.

Det siste året har verdens matvarepriser økt med 30 prosent, og det er betydelig usikkerhet om hvordan handel og forsyninger vil utvikle seg. FNs mål om å utrydde sult innen 2030 beveger seg i gal retning. De siste tallene anslår at nesten 690 millioner mennesker gikk sultne i 2019, en økning på ti millioner fra 2018. Høye kostnader og lav tilgang på sunn mat betyr at ca. 2.6 milliarder mennesker ikke kan spise sunt eller næringsrikt. Den samlede etterspørselen etter mat vil øke med ca. 50 prosent innen midten av århundret.

I en rapport fra forskningsinstituttet NIBIO om matsikkerhet og forsyningsrisiko pekes det på en rekke faktorer som vil utfordre det norske systemet for matforsyninger. Internasjonal kan klimaendringer redusere den globale produksjonen av mat. Det kan bli knapphet på vann og egnede jordbruksarealer. Nasjonale eksportbegrensninger og internasjonale konflikter kan hindre eksport eller transport, og true matforsyningen.

Norge har svært begrensede arealer som egner seg for jordbruk. Tiltak nummer en må derfor være å stanse nedbyggingen av verdifull matjord. Vi må produsere mer mat og stimulere bruken norske fôrressurser, blant annet utmarksbeite. Vernet av norsk matproduksjon må fortsette og vi må være villige til å betale mer for maten. Matsikkerhet og tillit til forsyningssystemene er grunnleggende for samfunnets sikkerhet, og for politisk og sosial stabilitet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer