DEBATT

Sirkulærøkonomi

Sirkulær økonomi må ut av tåka

Alle snakker om sirkulærøkonomi. Men at det er selvsagt, betyr ikke at det gjør seg selv.

<strong>VIL ENDRE:</strong> I dag har vi en grunnavgift på drikkevareemballasje. Vi foreslår å endre denne til en materialavgift som blir lavere jo mer resirkulert og fornybar plast det er i flaskene, skriver innsenderen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
VIL ENDRE: I dag har vi en grunnavgift på drikkevareemballasje. Vi foreslår å endre denne til en materialavgift som blir lavere jo mer resirkulert og fornybar plast det er i flaskene, skriver innsenderen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Marius Holm
Marius Holm Vis mer

Skal du høres framtidsrettet og fornuftig ut i dag, kommer du langt med å bruke begrepet «sirkulærøkonomi». Det er løsningen på så mangt. Vil vi ha en sirkulær økonomi? For klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er det ikke engang et spørsmål. Det er «selvsagt».

– Selvsagt ønsker vi at en mye større del av de materialene vi bruker blir gjenvunnet og gjenbrukt slik at de går inn i et kretsløp, sa han nylig.

Føles det ikke godt? Har du antydninger til dårlig samvittighet over eget forbruk, er det beroligende å forestille seg at det egentlig er mest gjenbruk.

Men at noe er selvsagt, betyr ikke at det gjør seg selv. Hvis dere virkelig vil ha en mer sirkulær økonomi, har vi noen konkrete forslag. De vil garantert øke sjansene for å mer gjenbruk av materialer i Norge.

La oss se på plast. Et fantastisk materiale med uendelig mange bruksområder. Men av all plast som er produsert i verden, er bare ti prosent gjenvunnet. De resterende 90 prosentene blir enten brent, med store klimagassutslipp, havner på deponi eller ender opp som et forurensingsproblem i naturen. Utslippene fra livsløpet til plastprodukter er store, og ventes bare å øke – CIEL anslår at slike utslipp innen 2030 vil tilsvare klimagassene fra nær 300 nye kullkraftverk.

Skal plastbruk bli en del av en sirkulær økonomi uten klimagassutslipp, må svært mange ting endres. ZERO mener at den mest effektive måten å erstatte ny plast med resirkulert plast, er å skape etterspørsel etter resirkulert råstoff.

POLITIET GÅR TIL VERKS: 34 personer er pågrepet etter aksjoner i Oslo, hvor medlemmer av gruppa Extinction Rebellion sperret trafikken ved å lenke seg fast i medbragte jernrør. Gruppas mål er å få myndighetene verden over til å reagere på klimakrisen og den økologiske krisen. Video: Mathias Lohne Vis mer

I dag finnes det ikke slike virkemidler. Resirkulert plast er i hovedsak dyrere enn ny, fossil plast. Lav oljepris har bare gjort forskjellen større. For å få fart i den sirkulære verdikjeden for plast må etterspørselssiden stimuleres.

Det bør derfor stilles krav i avfallsforskriften til produsentene om bruk av en gitt andel plast laget av resirkulert eller fornybart råstoff.

Om lag en femtedel av all plastbruk er i bygg. Dette er i hovedsak langlivede produkter som isolasjon, fuktsperrer, rør, elektroisolasjon og gulvbelegg. Her er det etterhvert både fornybare og fullt resirkulerte produkter tilgjengelig. Gjennom krav i offentlige anskaffelser og klimakrav til materialer i byggeforskrifter, vil det være mulig å få brakt flere produkter på markedet. Det vil få i gang produksjonslinjer for resirkulering av blant annet isolasjon og teppegulv.

Gjennom å gjøre ny, fossil plast dyrere, vil fossilfri plast bli mer attraktiv.

I Norge er vi flinke til å samle inn plastflasker gjennom pantesystemet. Nå må vi bli like gode til å bruke den samme plasten i nye flasker.

I dag har vi en grunnavgift på drikkevareemballasje. Vi foreslår å endre denne til en materialavgift som blir lavere jo mer resirkulert og fornybar plast det er i flaskene. Det vil gjøre det mer lønnsomt for bryggeriene å legge om til resirkulert plast.

Økt etterspørsel etter resirkulert råstoff vil øke verdien på sortert avfall. Da vil et endret landskap bli synlig på andre siden av tåka: Vi vil se plastprodusenter som planlegger for gjenvinning, fordi de ønsker å få tilbake plasten og bruke den i nye produkter. Entreprenører vil ønske å sortere ut mer isolasjon. Byggherrer vil etterspørre produkter laget av resirkulert materiale.

Sagt med Rotevatns ord: En mye større del av de materialene vi bruker vil bli gjenvunnet og gjenbrukt, slik at de går inn i et kretsløp.

Forslagene i denne kronikken handler om plast. Men tilsvarende grep kan gjøres på andre felt. Økt ressursutnyttelse av biologisk avfall fra husholdninger og næring gir biogass som kan erstatte de delene av dagens kull, olje og gassbruk som ikke kan elektrifiseres. Vi må få bygg- og anleggssektoren til å bruke både bygg og materialer om igjen. Karbon fra CO₂-utslipp kan gjenbrukes i produkter som kjemikalier og drivstoff.

Først når vi diskuterer slike konkrete forslag, fyller vi sirkulærøkonomien med reelt innhold. Og først da kan vi virkelig snakke om sirkulær økonomi som en selvsagt klimaløsning.

ZERO forventer at dette vises igjen i strategien for sirkulærøkonomi som Rotevatn skal legge fram i løpet av året.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer