Skal du høres framtidsrettet og fornuftig ut i dag, kommer du langt med å bruke begrepet «sirkulærøkonomi». Det er løsningen på så mangt. Vil vi ha en sirkulær økonomi? For klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er det ikke engang et spørsmål. Det er «selvsagt».

– Selvsagt ønsker vi at en mye større del av de materialene vi bruker blir gjenvunnet og gjenbrukt slik at de går inn i et kretsløp, sa han nylig.

Føles det ikke godt? Har du antydninger til dårlig samvittighet over eget forbruk, er det beroligende å forestille seg at det egentlig er mest gjenbruk.

Men at noe er selvsagt, betyr ikke at det gjør seg selv. Hvis dere virkelig vil ha en mer sirkulær økonomi, har vi noen konkrete forslag. De vil garantert øke sjansene for å mer gjenbruk av materialer i Norge.

La oss se på plast. Et fantastisk materiale med uendelig mange bruksområder. Men av all plast som er produsert i verden, er bare ti prosent gjenvunnet. De resterende 90 prosentene blir enten brent, med store klimagassutslipp, havner på deponi eller ender opp som et forurensingsproblem i naturen. Utslippene fra livsløpet til plastprodukter er store, og ventes bare å øke – CIEL anslår at slike utslipp innen 2030 vil tilsvare klimagassene fra nær 300 nye kullkraftverk.