DEBATT

Sirkulærøkonomi

Sirkulær økonomi må ut av tåka

Alle snakker om sirkulærøkonomi. Men at det er selvsagt, betyr ikke at det gjør seg selv.

VIL ENDRE: I dag har vi en grunnavgift på drikkevareemballasje. Vi foreslår å endre denne til en materialavgift som blir lavere jo mer resirkulert og fornybar plast det er i flaskene, skriver innsenderen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
VIL ENDRE: I dag har vi en grunnavgift på drikkevareemballasje. Vi foreslår å endre denne til en materialavgift som blir lavere jo mer resirkulert og fornybar plast det er i flaskene, skriver innsenderen. Foto: Fredrik Varfjell / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Skal du høres framtidsrettet og fornuftig ut i dag, kommer du langt med å bruke begrepet «sirkulærøkonomi». Det er løsningen på så mangt. Vil vi ha en sirkulær økonomi? For klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er det ikke engang et spørsmål. Det er «selvsagt».

– Selvsagt ønsker vi at en mye større del av de materialene vi bruker blir gjenvunnet og gjenbrukt slik at de går inn i et kretsløp, sa han nylig.

Føles det ikke godt? Har du antydninger til dårlig samvittighet over eget forbruk, er det beroligende å forestille seg at det egentlig er mest gjenbruk.

Men at noe er selvsagt, betyr ikke at det gjør seg selv. Hvis dere virkelig vil ha en mer sirkulær økonomi, har vi noen konkrete forslag. De vil garantert øke sjansene for å mer gjenbruk av materialer i Norge.

La oss se på plast. Et fantastisk materiale med uendelig mange bruksområder. Men av all plast som er produsert i verden, er bare ti prosent gjenvunnet. De resterende 90 prosentene blir enten brent, med store klimagassutslipp, havner på deponi eller ender opp som et forurensingsproblem i naturen. Utslippene fra livsløpet til plastprodukter er store, og ventes bare å øke – CIEL anslår at slike utslipp innen 2030 vil tilsvare klimagassene fra nær 300 nye kullkraftverk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer