KOMMENTARER

«Trond Giske: Makta rår»

Siste dans

Den var ikke ment å være det, men en ny film om Trond Giske er blitt en studie i maktas medhjelpere.

LOKAL HELT: En ny film om Trond Giske og metoo-dramaet som ledet til at han forlot politikken, følger Giske på turne i Trøndelag i et forsøk på å gjøre politisk comeback. Her er Giske hovedtaler på 1. mai-feiringen i Verdalen i 2018. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
LOKAL HELT: En ny film om Trond Giske og metoo-dramaet som ledet til at han forlot politikken, følger Giske på turne i Trøndelag i et forsøk på å gjøre politisk comeback. Her er Giske hovedtaler på 1. mai-feiringen i Verdalen i 2018. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det må ha vært for fristende å si ja. Dokumentarskaperen Håvard Bustnes hadde i flere år vært i kontakt med Trond Giske for å lage filmen om hans vei til toppen av norsk politikk. Bustnes hadde tidlig sett det samme som mange andre, og som ikke minst Giske så i seg selv, at dette var en begavet politiker som til slutt ville ende som partileder og statsminister.

Å følge ham på veien, ville være et sjeldent portrett av en politikers vekst, medgang, motgang og til slutt triumf. I stedet er dokumentaren «Trond Giske; Makta rår», som vises på Tromsøs Internasjonale Filmfestival (TIFF) denne uka, blitt en studie i en politikers fall og hans innbitte kamp mot det uunngåelige.

Kort etter at Giske til slutt sa ja til å følges av et filmteam døgnet rundt, falt han med et brak. Det kom flere varsler mot ham om sextrakassering. De første varslerne sto fram og fortalte sine historier. Han kom med en halvtom unnskyldning på Dagsrevyen, ble gransket og funnet å ha opptrådt i strid med partiets regelverk om seksuell trakassering. Han gikk av som nestleder.

Metoo hadde skapt et vannskille som gjorde det umulig å lukke øynene for en oppførsel som altfor lenge hadde blitt akseptert, ikke bare hos en navngitt politiker, men hos menn med makt i hele samfunnet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer