Økende ulikhet i samfunnet har de siste åra ført til stor debatt om skattepolitikk og behov for utjevning. Parallelt har Norge kuttet i formuesskatten. Under Erna Solbergs regjeringstid har den blitt kuttet fra 1,1 prosent til 0,85 prosent. Særlig i partiet Høyre har det vært ført en intens kamp for ytterligere reduksjoner. Partiets landsmøte gikk nylig inn for å fjerne formuesskatten helt. Vedtaket ble i forrige uke oppsiktsvekkende nok punktert av Erna Solberg.
En ny forskningsrapport, bestilt av regjeringen selv, punkterer debatten ytterligere.
Angrepene på formuesskatten, til tross for ulikhetsøkningen i samfunnet, har blant annet vært motivert av følgende resonnement: Skatten ødelegger for verdiskapingen, fordi eiere er nødt til å ta ut verdier for å betale skatt i stedet for å investere dem i bedriften.
Forskningsrapporten som regjeringen nå har fått sier faktisk det stikk motsatte.
Økt formuesskatt bidrar i gjennomsnitt til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier, og gir ingen effekter på selskapenes investeringer i fysiske driftsmidler. Samtidig viser rapporten at økt formuesskatt jevnt over reduserer størrelsen på eierens uttak av utbytte og lønn fra selskapet.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger