LEDER

Siste spiker i kista

Fra før vet vi at formuesskatten gir kjærkomne inntekter til staten, og virker utjevnende. Når det nå viser seg at den heller ikke holder små og mellomstore bedrifter tilbake, synes siste spiker å være slått inn.

KUTTET I FORMUESSKATTEN: Under Erna Solbergs regjeringstid har formuesskatten blitt kuttet fra 1,1 prosent til 0,85 prosent. Foto: Lars Eivind Bones / DAGBLADET
KUTTET I FORMUESSKATTEN: Under Erna Solbergs regjeringstid har formuesskatten blitt kuttet fra 1,1 prosent til 0,85 prosent. Foto: Lars Eivind Bones / DAGBLADET Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Økende ulikhet i samfunnet har de siste åra ført til stor debatt om skattepolitikk og behov for utjevning. Parallelt har Norge kuttet i formuesskatten. Under Erna Solbergs regjeringstid har den blitt kuttet fra 1,1 prosent til 0,85 prosent. Særlig i partiet Høyre har det vært ført en intens kamp for ytterligere reduksjoner. Partiets landsmøte gikk nylig inn for å fjerne formuesskatten helt. Vedtaket ble i forrige uke oppsiktsvekkende nok punktert av Erna Solberg.

En ny forskningsrapport, bestilt av regjeringen selv, punkterer debatten ytterligere.

Angrepene på formuesskatten, til tross for ulikhetsøkningen i samfunnet, har blant annet vært motivert av følgende resonnement: Skatten ødelegger for verdiskapingen, fordi eiere er nødt til å ta ut verdier for å betale skatt i stedet for å investere dem i bedriften.

Forskningsrapporten som regjeringen nå har fått sier faktisk det stikk motsatte.

Økt formuesskatt bidrar i gjennomsnitt til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier, og gir ingen effekter på selskapenes investeringer i fysiske driftsmidler. Samtidig viser rapporten at økt formuesskatt jevnt over reduserer størrelsen på eierens uttak av utbytte og lønn fra selskapet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer