DEBATT

Forsvaret av Norge:

Sjøfartsnasjonen uten kystforsvar

Regjeringen må gå for et kyst totalforsvar med helikoptre, droner og presisjonsvåpen som vil ha det stridsvogner håpløst mangler med våre lange avstander og få veier - evne til lynraskt å slå til der en krise kan komme.

TUNGT BYRÅKRATI: Den nye forsvarsministeren, Odd Roger Enoksen (Sp), bør hente inn organisasjons- og driftskompetanse som kan velte skrivebord og slanke blytunge byråkratiske toppledd, skriver innsenderen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
TUNGT BYRÅKRATI: Den nye forsvarsministeren, Odd Roger Enoksen (Sp), bør hente inn organisasjons- og driftskompetanse som kan velte skrivebord og slanke blytunge byråkratiske toppledd, skriver innsenderen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
John Berg
John Berg Vis mer

Imperiebyggere har ledet en lang rekke velmenende, men svake, forsvarsministre mot økonomisk uføre. Norge makter ikke 52 F-35 kampfly, fem Poseidon maritime fly, luftvern på Ørland og Evenes, for dyre ubåter og nye stridsvogner uten å neglisjere viktige trusler.

Her er to eksempler: Skipsfarten i Hormuzstredet trues av iranske FAC (Fast Attack Craft) småbåter som herjer i svermer. Internasjonal innsats holder dem i sjakk. Norge seiler i Hormuzstredet, men Irans FAC-er kan vel ikke komme hit?

FAC-ene var her i sommer, uten at Forsvarsdepartementet informerte. I januar sjøsatte Iran Makran, en ombygd 120 000 tonns tanker lik US Navys Expeditionary Sea Base skip, for innsats langt av sted. Makran har et svært helikopterdekk og kan føre FAC-er, droner, bemannede og ubemannede miniubåter og spesialstyrker. I sommer seilte Makran og fregatten Sahand ut. De gikk sør om Afrika, og man antok at de sto mot Venezuela.

Men i juli seilte Makran og Sahand mot oljefeltene i Nordsjøen. De sto så inn Skagerrak og langs Sørlandskysten og nord om Danmark, ikke så langt fra Hvaler-øyene, før de gikk inn i Østersjøen. Nato fulgte dem selvsagt fra minutt til minutt og visste nå at de skulle til Kronstadt for demonstrativt å vise seg i Den russiske flåtens 325-års jubileum.

Makran hadde sju Peykaap-klasse FAC-er og en uidentifiserbar FAC synlige og klare på dekk og containere og et helikopter, og trolig mer under dekk.

I departementet synes man å ha ment at allmuen ikke bør bry sine små hoder med sånt. Imperiebyggerne vil ikke ha fokus på kysten, for der har vi knapt noe forsvar. Vi har ikke penger og imperiene skal ikke tappes for en krone. Rett nok må vi anta at man sendte spesialstyrker til områdene og at det ble truffet andre tiltak. Men noe kystforsvar, støttet av høymobile moderne styrker med helikoptre, droner og presisjonsvåpen, for ikke å si kyst totalforsvar, ligger ikke imperiebyggernes hjerter nær.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 23.08.2013 RETT NED: Det ser unektelig litt spesielt ut når testpiloten lander jagerflyet av typen f35b på hangarskipet USS Wasp vertikalt. Video: Lockheed Martin Vis mer

Sahand var en kurant gjest i Kronstadt, men ikke Makran. Dette var en styrkedemonstrasjon. Iran viste evne til å projisere makt i kriser der USA og Nato kan være presset til grensen andre steder. Men imperiebyggerne vil ikke ha debatt om hvor skjev forsvarsplanleggingen er blitt.

Så neste eksempel, fra Nord-Norge: Norske fiskere i Barentshavet, nær norske farvann, ble 1. juli 2019 vitner da en russisk ubåt brøt overflaten og røyk veltet ut. Kort etter forlot ubåten området. Saken kom i russiske og norske medier, det hadde vært brann og 14 av de 25 om bord hadde omkommet.

Forsvarsdepartementet opplyste ikke at dette var Losharik, russernes trolig mest avanserte spionasje- og sabotasjeubåt, med hovedoppdrag å kartlegge, avlytte og i påkommende tilfelle angripe undervannsinstallasjoner, særlig kablene der det aller meste av digital trafikk er innom.

Losharik har Nato-betegnelsen NORSUB-5. Den er helt spesiell, trolig med sju kuleformede trykkamre inne i skroget og opererer sammen med en svær moderubåt, Podmoskovje. Podmoskovje antas å ha et stort åpent rom på undersiden der Losharik kan legge seg, gjøre fast og bli flyttet rundt.

De to tilhører 29. Ubåtskvadron under GUGI (Direktoratet for Dypvannsforskning) som er tilknyttet den militære etterretningstjenesten GRU. Sannsynligvis blir Losharik nå reparert. Det skal i sin tid ha tatt 15 år å bygge den.

Igjen unnvek imperiebyggerne fokus på kyst totalforsvaret, spesielt i nord, der det er nok av avansert sivil kompetanse og teknologi å trekke på. Og man unngikk spørsmål om hvorfor svenske A26, verdens rimeligste og beste ubåt under 2000 tonn for å avsløre og kontre kystnær spionasje og forberedelser til sabotasje, ikke fikk være med i den norske ubåtkonkurransen.

Forsvarsministeren bør hente inn organisasjons- og driftskompetanse som kan velte skrivebord og slanke blytunge byråkratiske toppledd. En start kan være å kutte departementets informasjonsledd til en tredjedel og tredoble informasjonen.

Ubåttype må revurderes og stridsvogner skrapes. Regjeringen må gå for et kyst totalforsvar og helikoptre, droner og presisjonsvåpen som vil ha det stridsvogner håpløst mangler med våre lange avstander og få veier, evne til lynraskt å slå til der en krise kan komme. Mest trolig på kysten, der stridsvogner aldri vil komme til med et eneste skudd.

Luftige teoretikere ser nå mot EUs forsvarssamarbeid, der tysk og spesielt fransk forsvarsindustri er bakspillere. Det eneste realistiske regionale forsvaret ligger i en tett nordisk integrering, noe imperiebyggerne er innbitt imot.

Hva med et norsk luftforsvar med 25–35 reelt operative kampfly på bare én hovedbase som angriperen kan konsentrere seg om, støttet av franske kampfly som er i Afrika når vi plutselig trenger dem? Eller et fullt integrert svensk-finsk-norsk luftforsvar med minst 150 kampfly på seks eller sju hovedbaser, der de er når de trengs, men med spredningskapasitet til et stort antall flystriper og veibaner?

Svenske Gripen er uavhengige av hovedbaser fordi flyenes lette støtteapparat kan operere fra kjøretøy og kjøre dit flyene lander. Noe å gripe fatt i, Enoksen?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer