Sjokkerte og maktesløse må Europas ledere se på at en aktivistisk og offensiv diktator utvider repertoaret for å slåss mot sitt eget folk. Den hviterussiske diktatoren Aleksandr Lukasjenko gjorde noe ingen trodde var mulig da han kapret Ryanair-flyet fra Aten til Vilnius søndag, og tvang det til å lande i Minsk, for å arrestere den opposisjonelle journalisten og redaktøren Roman Protasevitsj.

Med det har Lukasjenko kastet alle hemninger, og er nå i åpen krig med både sitt eget folk, og med EU. Hans styre er nå bare basert på voldsapparatets kontroll. Hans legitimitet er dramatisk svekket etter at han forfalsket valget i fjor sommer, og dermed mobiliserte hundretusener av demonstranter til å gå ut i gatene i Minsk og andre byer for å demonstrere.

Lukasjenko var tidligere kongen av slagordet «stabilitet», blant annet fordi Hviterussland ikke var gjennom de sjokkbølgene med reformøkonomi som for eksempel Russland og Ukraina gikk gjennom på 1990-tallet. Stabilitet ble en besvergelse, men Lukasjenkos «stabilitet» handler nå ikke lenger om å gi folket i det fattige landet en viss sosial sikkerhet. Det handler om kontroll av sikkerhetsapparatene, om krig mot sine egne innbyggere, om å terrorisere dem til lydighet. Lukasjenko har tapt ansikt i møtet med sitt folk, etter at politiet slo stadig mer brutalt ned på demonstrasjonene i fjor sommer og høst. 35 000 mennesker har vært arrestert, mange tusen av dem ble banket opp og torturert. Og søndagens flykapring imponerer trolig bare toppfolk i sikkerhetsapparatene, og eventuelt deres kolleger i Russland.