DEBATT

Fri rettshjelp:

Skakkjørt ordning

I dag er inntektsgrensene for rettshjelp er så lave at det stort sett bare er studenter og sosialhjelpsmottakere som innfrir vilkåret.

RETTSHJELP: Under 9 prosent av den voksne befolkningen har i dag krav på fri rettshjelp. Til sammenlikning er dekningsgraden i Danmark på rundt 49 prosent, mens den i Sverige var på 43 prosent i 2014, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock/NTB
RETTSHJELP: Under 9 prosent av den voksne befolkningen har i dag krav på fri rettshjelp. Til sammenlikning er dekningsgraden i Danmark på rundt 49 prosent, mens den i Sverige var på 43 prosent i 2014, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Erlend Elgsem
Erlend Elgsem Vis mer
Ermal Veliqi
Ermal Veliqi Vis mer

Sosiale og økonomiske ulikheter seilte opp som en av de viktigste sakene til høstens valg, og var en av sakene velgerne opplyste at er den viktigste for deres valg av parti.

Juss-Buss erfarer at større økonomiske forskjeller ikke bare påvirker vanlige folks økonomi, men også deres tilgang på rettigheter. I et samfunn som blir stadig mer rettslig regulert, blir lovverket og de rettighetene som følger av dette, stadig mer utilgjengelig for folk flest. Det fører til at de med god råd kan betale for advokat og gjøre krav på rettighetene, mens resten må famle i blinde i et uoversiktlig regelverk og uten tilstrekkelig hjelp til å navigere seg.

Det er ingen tvil om at dagens rettshjelpsordning er med å forsterke de økonomiske forskjellene i Norge. Dersom en ny regjering ønsker å minske forskjellene, burde en ny rettshjelpsordning være prioritert.

Dagens rettshjelpsordning er på mange måter utilstrekkelig og utdatert. Under 9 prosent av den voksne befolkningen har i dag krav på fri rettshjelp. Til sammenlikning er dekningsgraden i Danmark på rundt 49 prosent, mens den i Sverige var på 43 prosent i 2014. (NOU 2020-5, tabell 22.1)

Inntektsgrensene er så lave at det stort sett bare er studenter og sosialhjelpsmottakere som innfrir dette vilkåret for rettshjelp. Dette er fullstendig uholdbart i en rettsstat som vår. Det nytter som kjent ikke å ha rett, uten å få rett.

Et forslag om et realt løft for rettshjelpsordningen er allerede på bordet til Justisdepartementet, men foreløpig har det vært helt stille fra departementets side. Forslaget vil både øke inntektsgrensene, knytte inntektsgrensen til folketrygdens grunnbeløp og sikre at flere saksområder kommer inn under ordningen. NOU-ens lovforslag vil gjøre ordningen drastisk bedre, og må vedtas. For hver dag som går lider vanlige folk potensielt rettstap.

Selv om forslaget helt klart vil styrke rettshjelpsordningen betraktelig, mener Juss-Buss at forslaget har noen svakheter.

Først og fremst har utvalget knapt nok vurdert en førstelinjetjeneste. En førstelinjetjeneste vil være et sted alle kan henvende seg for å få 30 minutter juridisk råd av en jurist. Her vil man kunne få svar på om man i det hele tatt har en sak, og man vil bli ført i riktig retning for veien videre om det er tilfelle.

En slik førstelinjetjeneste har vært prøvd ut som prøveprosjekt og vist seg svært vellykket. Dette fordi det både senker terskelen for å oppsøke rettshjelp og fører til at man kan løse saken på et tidlig stadium. I dag er det gjerne når det virkelig brenner at man oppsøker hjelp. Når saken løses så tidlig som mulig, øker det sjansen for en rask og enkel løsning. En tidlig løsning på saken sparer både partene og det offentlige for penger og tid.

Egenandelene burde også være lavere enn det utvalget foreslår, særlig for de gruppene med lavest inntekt. Når man får advokathjelp, vil mye av deres tid gå til kartlegging av om man i det hele tatt har en sak. Det innebærer dermed en del risiko i å betale for juridiske råd – og det vil være dyrt å betale for å høre at man ikke har en sak. Høye egenandeler vil da øke terskelen for å søke rettshjelp. Har du 100.000 i inntekt, sier det seg selv at du ikke har tusenlapper å bruke på en egenandel. Hver eneste krone som går til advokat, betyr mindre mat på bordet.

ANGREP: Ekspresident Donald Trump går til frontalangrep på George W. Bush etter denne talen. Foto: Mandel Ngan / AFP, Evelyn Hockstein / Reuters Vis mer

Dagens rettshjelpsordning har vært overmoden for fornyelse i flere tiår. De frivillige rettshjelpstiltakene bærer det som burde være det offentliges ansvar på skuldrene.

Frem til en ny og forbedret ordning vedtas, er konsekvensen at det skapes et klasseskille mellom dem som har råd til rettshjelp og alle de andre. All den tid lover vedtas for å gjelde for alle, burde situasjonen være uholdbar for de som mener vi skal leve i en rettsstat der alle, også i praksis, er like for loven.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer