DEBATT

Forhåndssensur:

Skal verne om lovlige ytringer

Det skal ikke være tvil om at politiet har en plikt til å verne og legge til rette for alle lovlige ytringer.

FELLES ANSVAR: Vi har alle et ansvar for ytringsklimaet i vår offentlige samtale. Politiet vil bidra til å tydeliggjøre hvor grensen for ulovlige ytringer går, være til stede på nett og veilede politikere og andre som opplever netthets, skriver politidirektøren. Foto: Annika Byrde / NTB
FELLES ANSVAR: Vi har alle et ansvar for ytringsklimaet i vår offentlige samtale. Politiet vil bidra til å tydeliggjøre hvor grensen for ulovlige ytringer går, være til stede på nett og veilede politikere og andre som opplever netthets, skriver politidirektøren. Foto: Annika Byrde / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I en kronikk i Dagbladet 28. juli stiller Carl M. Frøland og Thorkil H. Aschehoug spørsmål om politiets forebyggende arbeid knyttet til hatefulle ytringer og trusler, er i strid med Grunnloven.

Forholdet mellom ytringsfrihet, straffbare ytringer og politiets forebyggende rolle i samfunnet er viktig å diskutere. Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, og en av grunnsteinene i demokratiet vårt. Det skal ikke være tvil om at politiet har en plikt til å verne og legge til rette for alle lovlige ytringer. Grunnloven gir også et særlig forbud mot forhåndssensur.

Samtidig finnes det begrensninger i ytringsfriheten. Enkelte ytringer er ulovlige og kan straffeforfølges, for eksempel trusler og hatefulle ytringer. Dette kan være en krevende balansegang, særlig fordi grensen mellom lovlige og ulovlige ytringer i en del tilfeller kan være vanskelig å trekke. Ytringer som er stygge, slemme, ekle eller ekstremt ubehagelig, er ikke nødvendigvis straffbare. Lovlige ytringer er det politiets jobb å beskytte.

Utfordringene har aktualisert seg de senere årene med fremveksten av sosiale medier og kommentarfelt. I en nylig rapport fra KS fremkommer det at nesten halvparten av lokale folkevalgte har blitt utsatt for trusler og hatefulle ytringer i kraft av sin rolle. Nøkkelinformanter forteller om hvordan dette bidrar til frykt og usikkerhet, og at de mistet engasjementet for politikken.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.