DEBATT

Forhåndssensur:

Skal verne om lovlige ytringer

Det skal ikke være tvil om at politiet har en plikt til å verne og legge til rette for alle lovlige ytringer.

FELLES ANSVAR: Vi har alle et ansvar for ytringsklimaet i vår offentlige samtale. Politiet vil bidra til å tydeliggjøre hvor grensen for ulovlige ytringer går, være til stede på nett og veilede politikere og andre som opplever netthets, skriver politidirektøren. Foto: Annika Byrde / NTB
FELLES ANSVAR: Vi har alle et ansvar for ytringsklimaet i vår offentlige samtale. Politiet vil bidra til å tydeliggjøre hvor grensen for ulovlige ytringer går, være til stede på nett og veilede politikere og andre som opplever netthets, skriver politidirektøren. Foto: Annika Byrde / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I en kronikk i Dagbladet 28. juli stiller Carl M. Frøland og Thorkil H. Aschehoug spørsmål om politiets forebyggende arbeid knyttet til hatefulle ytringer og trusler, er i strid med Grunnloven.

Forholdet mellom ytringsfrihet, straffbare ytringer og politiets forebyggende rolle i samfunnet er viktig å diskutere. Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, og en av grunnsteinene i demokratiet vårt. Det skal ikke være tvil om at politiet har en plikt til å verne og legge til rette for alle lovlige ytringer. Grunnloven gir også et særlig forbud mot forhåndssensur.

Samtidig finnes det begrensninger i ytringsfriheten. Enkelte ytringer er ulovlige og kan straffeforfølges, for eksempel trusler og hatefulle ytringer. Dette kan være en krevende balansegang, særlig fordi grensen mellom lovlige og ulovlige ytringer i en del tilfeller kan være vanskelig å trekke. Ytringer som er stygge, slemme, ekle eller ekstremt ubehagelig, er ikke nødvendigvis straffbare. Lovlige ytringer er det politiets jobb å beskytte.

Utfordringene har aktualisert seg de senere årene med fremveksten av sosiale medier og kommentarfelt. I en nylig rapport fra KS fremkommer det at nesten halvparten av lokale folkevalgte har blitt utsatt for trusler og hatefulle ytringer i kraft av sin rolle. Nøkkelinformanter forteller om hvordan dette bidrar til frykt og usikkerhet, og at de mistet engasjementet for politikken.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer