DEBATT

Barne- og ungdomskultur

Skape kultur av ingenting?

Norges første stortingsmelding om barne- og ungdomskultur har gode ønsker, men få tiltak for å oppfylle dem. Skal barn og unge skape av ingenting?

FÅR STADIG MINDRE: For femti år siden fikk vi det «utvidede» kulturbegrepet, idrettens status skulle løftes. I dag tar idretten stadig større jafs av kulturministerens pengepott, mens musikk- og kulturfrivilligheten nedprioriteres, skriver innsenderen. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
FÅR STADIG MINDRE: For femti år siden fikk vi det «utvidede» kulturbegrepet, idrettens status skulle løftes. I dag tar idretten stadig større jafs av kulturministerens pengepott, mens musikk- og kulturfrivilligheten nedprioriteres, skriver innsenderen. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Alle norske barn og unge skal få tilgang til et mangfoldig kulturliv hvor de kan delta og skape, lære og mestre kunst – uansett økonomi og bakgrunn. Det hårete målet i den nye Kulturmeldingen for barn og unge kan ingen være uenig i.

Men hvordan vi skal nå det, og hvor mye det vil koste å komme dit, har vi ikke fått svar på.

Musikkfrivilligheten er en bærebjelke i barn og unges kulturtilbud, den viktigste arenaen for å skape musikk. Det er vanskelig å forstå hvorfor stortingsmeldingen knapt nevner en så sentral del av barn og unges kultur.

– Kor og korps er del av selve grunnfjellet i norsk kulturliv, skrev leder av Fritt Ord Knut Olav Åmås (for noen år siden). For mange er det i kor, korps, band og musikklag de kan utøve kunst sammen med andre som er interessert i det samme. Vi vet også at både fysisk og mental helse blir bedre når du spiller et instrument, synger i kor, danser og er kreativ i samspill med andre.

Barne- og ungdomsfrivillighetens organiserte tilbud sikrer at barn har noe de kan delta på. Uten tilbud, ingen aktivitet. Så hvorfor har ikke regjeringen gått inn på hva som skal til for å skape aktivitet?

For å finne ut hva vi trenger, må vi starte med hva vi har. Hvilke ressurser bruker samfunnet på barne- og ungdomskultur i dag? Hvordan har utviklingen vært? Og ikke minst – hvilke rammer får barne- og ungdomskultur i samfunnet sammenliknet med andre fritidstilbud til barn og unge? Hvilke investeringer trengs for at alle skal kunne møtes og skape kunst og kultur? Dette kapittelet har regjeringen hoppet elegant over, så her er et raskt overblikk:

Idretten og kulturen står for de to store grenene av tilbud til barn og unge. For femti år siden fikk vi det «utvidede» kulturbegrepet, fotball skulle sidestilles med fiolin og løfte idrettens status.

I dag er situasjonen snudd på hodet. Idretten tar stadig større jafs, musikk- og kulturfrivilligheten nedprioriteres, og en økende andel av de kommunale kulturmidlene går rett til idretten.

Politikerne bruker omtrent 30 ganger mer av fellesskapets midler til toppfinansiering av idrettsanlegg enn til kulturbyggene som kor, korps og musikklag øver og spiller i. Store deler av tippemidlene som tidligere gikk til kultur er tatt fra kulturen og overført til idretten.

Ifølge tall fra SSB mottok frivillig idrett i 2018 nesten 900 millioner kroner fra kommuner og fylkeskommuner, mens kunst og kultur mottok i underkant av 500 millioner kroner. Legger vi til statlige tilskudd mottok idretten 2373 millioner kroner, mens kunst- og kulturorganisasjoner mottok 1651 millioner kroner. Her mottar det frivillige idrettslivet altså nesten 50 prosent mer i offentlige tilskudd enn hele den frivillige kunst- og kultursektoren.

Hvorfor er disse tallene utelatt fra stortingsmeldingen?

NYE PENGER TIL IDRETTEN: Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja presenterte mandag innretningen på regjeringens stimuleringsordning for kulturlivet. Vis mer

Vi nærmer oss et nytt stortingsvalg. Nå skal de politiske partiene vise hva de vil prioritere de neste fire årene. Hvis vi fortsatt vil ha levende musikkfrivillighet i hele landet, må de som styrer ta på alvor at det ikke kommer av seg selv.

Både for å ytre seg, for å utvikle dannelse og for å inkludere, har det organiserte frivillige musikklivet arenaer som også er viktige for gjenåpningen av Norge. Uten reservebenk, uten A- og B-lag, skaper vi samhold og aktivitet.

Barne- og ungdomskulturmeldingen har for få løsninger på utfordringene vi står i. Ved å anerkjenne musikkfrivillighetens potensial, og rette opp noe av skjevdelingen, kan Stortinget nå frigjøre musikkens og kulturens kraft for barn og unge, når samfunnet skal tilbake til normalen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer