Skatteordninger og misjon

POLITISK RÅDGIVER

i Finansdepartementet, Kaj-Martin Georgsen (Dagbladet 4.3.2004) forkludrer og utydeliggjør skattesakenes politiske kjerne og utenrikspolitiske dimensjon.

Det er viktig at han bekrefter opplysningene i min artikkel («De norske statsmisjonærene», 1.3.04)om at misjonsorganisasjonene ikke har betalt arbeidsgiveravgift siden 1967 og heller ikke betalt skatt for sine ansatte. Det innebærer at hva bare misjonslederne og deres nærmeste støttespillere har vært klar over har foregått over flere tiår, nå er offentlig kjent og erkjent.

Den politiske rådgiveren i et departement som ellers søker å slå hardt ned på skatteunndragelser, er imidlertid ikke opptatt av dette, men av at jeg tar feil når jeg kaller dette en form for subsidiering av misjonens virke. Men min beskrivelse samsvarer med hva som har vært misjonsorganisasjonenes og deres sentrale politiske støttespilleres begrunnelse for ikke å betale skatter - som alle andre har måttet betale. Det er ideen om statlig særbehandling som er grunnlaget for at misjonen kan hevde å ha handlet i god tro. Hvis det ikke er blitt oppfattet som statlig og offentlig subsidiering av misjonens arbeid, er det bare ett alternativ: bevisst skatteunndragelse i hundremillionerklassen.

FINANSDEPARTEMENTETS

rådgiver bekrefter også at misjonsorganisasjonene som regel ikke har betalt inntektskatt for sine misjonærer, men avviser at de nye skattereglene fra 2002 innebar legalisering av misjonens tidligere praksis, eller hadde noe med misjonens interesser å gjøre.

Men i norsk misjons fellesorgan, Norme nyhet, het det med jubel 8.8.2002: «Fullt gjennomslag i skattesakene». De viste til at de nå skulle slippe å betale arbeidsgiveravgift og inntektsskatt i Norge. Som det het: Det betydde «fullt politisk gjennomslag for de saker NORME har kjempet for på vegne av sine medlemmer.» Finanskomiteen hadde slått fast at skattytere med opphold i land der det er vanskelig å fremskaffe dokumentasjon på at man betaler skatt eller der dette på grunn av «arten av skattyters virksomhet» kan være problematisk, ikke lenger skulle være forpliktet til å fremskaffe slik dokumentasjon.

Frafall av dokumentasjonskravet og måten «arbeidets art» ble formulert på, dekket misjonens behov. De kunne fortsatt la være å betale skatt i Norge (og i utlandet), og de slapp også kravet om dokumentasjon i land der det for eksempel ikke er lov å drive misjonsvirksomhet.

Finansdepartementets skattepolitikk er følgelig utenrikspolitikk, og en viktig faktor for å forstå at misjonsepoken sammenfaller med bistandsepoken i norsk internasjonaliseringshistorie.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.