DEBATT

Kritikken mot Oslo-skolen

Skivebom om Oslo-skolen

Vi er usikre på om Bjercke har gått grundig nok inn i rapporten fra Utdanningsdirektoratet. Der ligger det nemlig mye viktig informasjon som nyanserer bildet.

SKIVEBOM : Gruppeleder i Venstre, Hallgeir Bjercke, gikk hardt ut mot utviklingen i Oslo-skolen. Steffen Handal i Utdanningsforbundet mener Bjercke ikke har satt seg godt nok inn i saken. Foto: Bjrn Langsem / Dagbladet
SKIVEBOM : Gruppeleder i Venstre, Hallgeir Bjercke, gikk hardt ut mot utviklingen i Oslo-skolen. Steffen Handal i Utdanningsforbundet mener Bjercke ikke har satt seg godt nok inn i saken. Foto: Bjrn Langsem / Dagbladet Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Venstres Hallstein Bjercke uttrykker sterk bekymring over utviklingen i Oslo-skolene, basert på nylig publiserte tall fra Utdanningsdirektoratet. Det er resultatene fra de såkalte skolebidragsindikatorene for videregående skoler som gjør Bjercke bekymret og særlig sammenliknet med tidligere år. Han mener utviklingen er «alarmerende».

Vi er usikre på om Bjercke har gått grundig nok inn i rapporten fra Utdanningsdirektoratet. Der ligger det nemlig mye viktig informasjon som nyanserer bildet.

En sentral indikator i Utdanningsdirektoratets beregninger av skolebidrag, er karakterpoeng. På grunn av koronapandemien ble eksamensgjennomføringen avlyst våren 2020. Karakterpoeng er derfor ikke beregnet for skoleåret 2019-20. Dette må tas hensyn til når tidligere års resultater skal sammenliknes med årets.

Utdanningsdirektoratet peker også på at på grunn av regionreformen er omtrent halvparten av fylkene nye og har derfor ikke resultater for tidligere år. Sammenlikning av resultater for de indikatorene som er med i årets rapport og mellom fylker som ikke er sammenslått, gir et forvirrende bilde hvor det er vanskelig å finne klare utviklingstrekk mellom fylkene.

Utdanningsdirektoratet peker også på at for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene varierer fylkesbidragene noe mer fra år til år, sammenliknet med studieforberedende utdanningsprogrammene. Direktoratet viser til at dette kan være en konsekvens av at det er færre elever på yrkesfaglige utdanningsprogram og at det er en større andel her som slutter i løpet av året.

Bjercke refererer videre til at han opplever at skolebyråden og utdanningsetaten i Oslo ikke lenger er like opptatt av skolebidragsindikatorene. «Da er det dessverre ikke overraskende at resultatene går ned», uttaler Bjercke.

Når Bjercke legger så stor vekt på skolebidragsindikatorene som er mål på læring i skolen, lurer vi på om han er kjent med rapporten fra en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som advarte mot bruken av disse. På oppdrag fra ekspertgruppen fikk SSB i oppgave å undersøke sammenhengen mellom skoler som bidrar stabilt høy eller lavt og målbare forhold ved skolen eller kommunen. I sin rapport sier ekspertgruppa for skolebidrag at de statistiske sammenhengene SSB finner mellom ulike forhold og sannsynligheten for å være en skole eller kommune som bidrar stabilt mer eller mindre enn forventet, generelt er svake og til dels inkonsistente og ulogiske.

Vi mener som lederen av ekspertgruppen Sølvi Lillejord, at det generelt ikke bør trekkes bombastiske konklusjoner basert på skolebidragsindikatorene, og særlig ikke i år. En rekke ulike indikatorer og kunnskapskilder må brukes for å si noe om tingenes tilstand i norsk skole. Vi mener at skolebyråden i Oslo og i andre fylker derfor gjør klokt i å bruke et bredt kunnskapsgrunnlag når de skal vurdere utviklingen i opplæringen på sine skoler. Skolebidragsindikatorene viser seg å være en upålitelig kilde til slik kunnskap.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer