DEBATT

Fullføringsreformen

Skoleflinke slakter reformen for skolesvake

Norge har en skole i verdensklassen, for to av tre elever. For resten fungerer den dårlig.

REFORM: For å forstå Fullføringsreformen, må man forstå hvor skoen trykker for å motvirke at en tredjedel av de unge dropper ut, skriver innsenderen. Her er kunnskapsminister Guri Melby på besøk på Vestby videregående skole i mai i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB
REFORM: For å forstå Fullføringsreformen, må man forstå hvor skoen trykker for å motvirke at en tredjedel av de unge dropper ut, skriver innsenderen. Her er kunnskapsminister Guri Melby på besøk på Vestby videregående skole i mai i fjor. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det nye «fremtidsfaget» fikk de som aldri slet på skolen, til å rope så høyt at Fullføringsreformens hensikt kom i bakgrunnen.

Sekkefaget «et fag for fremtiden» har fått gjennomgå av kritikere etter at regjeringen lanserte Fullføringsreformen 23. mars, og faget har langt på vei blitt parkert. Men det viktigste grepet i reformen, er det få som snakker om.

Når Regjeringen sier at de med Fullføringsreformen vil «endre innholdet i videregående opplæring slik at flere fullfører og består», så vet vi i Arbeid og Inkludering at dette er sårt tiltrengt. Våre medlemsbedrifter utfører arbeidsmarkedstiltak på vegne av Nav. Målgruppen er de som har problemer med å se sin plass i arbeidslivet. Det er særlig bekymringsfullt at aldersgruppen under 30 år er den sterkest økende både i tiltaksstatistikken og uførestatistikken. Hvis Fullføringsreformen kan bidra til at vi i fremtiden ser færre unge på tunge arbeidsmarkedstiltak i våre tiltaksbedrifter, er reformen en genistrek.

Til tross for et vanskelig utgangspunkt, med manglende utdanning og mestringsopplevelser, er det mange som senere – gjennom gode tiltak – lykkes med å få jobb eller fullføre utdanning. Langt flere burde fått denne muligheten tidligere, men har blitt parkert av systemet.

Det viktigste grepet i Fulløringsreformen er strukturelt, nemlig at skolen skal ansvarliggjøres for at alle skal få mulighet til å fullføre. Det betyr også at skolen må strekke seg lenger for å fange opp de som står i fare for å droppe ut. Å krysse fingrene og håpe det beste er ikke en gangbar strategi overfor elever som dropper ut, men det er det som skjer for ofte.

Et kjent problem er at ungdom i en sårbar fase ofte faller mellom to strukturelle stoler, mellom Nav og skolen. Skolen kan mangle både ressurser, vilje og kompetanse til å følge opp. Nav vet ofte ikke hvor ungdommen er før ungdommen selv oppsøker Nav. Mange ungdomsprosjekter har gode resultater, men i sum blir tilbudet for fragmentarisk, tilfeldig og avhengig av geografi og prosjektmidler.

Den gode nyheten er at virkemidlene, kompetansen og muligheten til å hjelpe skoletrøtt ungdom finnes. Det kritiske punktet er ofte i samhandlingen mellom systemene og uklare ansvarsforhold. Når skal skolen slippe taket, og når skal Nav overta?

Det andre fornuftige grepet i reformen er å satse mer på flere veier for tilrettelagt fagopplæring. Forskning fra NTNU skriver at personer med utviklingshemming eller omfattende læringsvansker, har mindre valgfrihet. Skolen har lave forventninger til hva slags arbeid elevene kan gå inn i, og undervisningstilbudet speiler dette. Ofte blir de plassert i det mest teoritunge utdanningsprogrammet Studiespesialisering, fordi det er mest praktisk.

Det er imidlertid dokumentert at ordninger som lærekandidatordningen øker kompetanseoppnåelsen og sjansen for en tilknytning til arbeidslivet. Lærekandidatordningen er tilpasset de som ønsker videregående opplæring i bedrift, men som ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag- og svenneprøven. Men igjen ser vi at slike utdanningsløp er prisgitt geografi, vilje og samarbeid, og finnes bare i noen fylker.

ENDRER JORDA: Nylig lanserte Google Earth denne timelaps-funksjonen. Her kan du se med egne øyne hvordan mennesker har endret klodens utseende de siste 37 åra. Video: Google Earth Timelaps. Reproter: Marie Røssland Vis mer

Å la den som eier utfordringen først få et større ansvar hele veien, kan føre til en endring som unngår å gjøre ungdommer til kasteballer mellom systemer. Det kan også bety en større satsing på flere veier til fullført videregående utdanning. Det betyr ikke at skolen skal løse utfordringen alene, eller at alt skal løses i klasserommet for alle. Et godt samarbeid med Nav, et kyndig inkluderingsapparat og næringsliv er helt nødvendig.

En del skribenter med velfylte CV-er fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag har vært kritisk til reformen. For å forstå reformen, må man også forstå hvor skoen trykker for å motvirke at en tredjedel av de unge dropper ut. Det er et perspektiv flere burde tatt inn over seg i debatten, særlig når man er så opptatt av viktigheten av å forstå det komplekse samfunnet vi lever i.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer