DEBATT

ChatGPT:

Skolen må tilpasse seg kunstig intelligens

Angsten er i ferd med å bre seg i lærerrommene. En ny teknologi er her.

VEKKER OPPSIKT: ChatGPT kan på rekordtid ferdigstille gode eksamensbesvarelser, vurdert til karakteren B. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
VEKKER OPPSIKT: ChatGPT kan på rekordtid ferdigstille gode eksamensbesvarelser, vurdert til karakteren B. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Frykten går på at nå vil kunstig intelligens, i dette tilfellet chatboten ChatGPT, bli brukt til for eksempel juks. ChatGPT kan nemlig skrive velformulerte og tilsynelatende intelligente tekster om de fleste temaer.

Så hva gjør vi som jobber i skolen med dette? Er dette en mulighet eller en trussel, eller litt av begge deler?

Jeg mener at skolen må tilpasse seg denne teknologien på samme måte som vi har lært oss å leve med kalkulatoren, Internett og google.

Internett og google er for eksempel gode redskaper for informasjonsinnhenting, i hvert fall hvis man bruker seriøse kilder og kombinerer med en stor dose kildekritikk.

ChatGPT og andre former for kunstig intelligens vil forhåpentligvis ikke først og fremst bli et problem, men et hjelpemiddel til læring.

Så er det problemstillingen knyttet til juks. Hvordan vet vi at eleven har skrevet oppgaven, ikke chatboten?

Plagiatkontrollen som vi lærere er så glade i vil ikke funke. ChatGPT lager nemlig tekster som aldri har vært skrevet før verken på nettet eller andre steder. Landslaget for norskundervisning (LNU) mener ifølge Utdanningsnytt at det er «helt vanvittig å slippe denne teknologien ukritisk løs i klasserommet».

KRONIKKFORFATTER: Gunnulv Hellesylt er medielærer i videregående skole. Foto: Privat
KRONIKKFORFATTER: Gunnulv Hellesylt er medielærer i videregående skole. Foto: Privat Vis mer

Ifølge Aftenposten har ChatGPT stått til eksamen på bachelorstudiet i biomedisin – helt uten å lese.

Jeg testet selv eksempeloppgaven i mitt fag fra UDIR, mediesamfunnet 3 fra 2022. Oppgaveteksten er: «Drøft påstanden «deling av persondata er et demokratisk problem"». ChatGPT kom med en relevant, nyansert, men kort besvarelse. Men hadde jeg stilt noen flere og utdypende spørsmål, kunne nok ChatGPT svart mer utfyllende.

Svaret var uansett bedre enn noen av de svakeste elevene kunne ha levert.

I forhold til oppgaver tror jeg at vi lærere må bevege oss bort fra den generelle refleksjonsoppgaver som vi har vært så glade i. Disse oppgavene starter gjerne med ordet «drøft».

Men når oppgaver i norsk, mediefag og samfunnsfag blir koblet opp mot aktuelle hendelser og tekster/medietekster knyttet til det norske samfunnet, faller ChatGPT gjennom. Hvis ChatGPT for eksempel skal tolke og analysere en medietekst fra Aftenposten eller et dikt, blir det strykkarakter.

Kunstig intelligens blir nok et verdifullt hjelpemiddel i framtida – også i skolen, men et hjelpemiddel vi skal være kritiske til.

«Drøfte-oppgavene» bør vi bort fra. De er uansett så generelle at det ikke er vanskelig å finne gode besvarelser på google som man bare kan bearbeide.

Og de som har utviklet ChatGPT i California, bryr seg neppe om hva Landslaget for norskundervisning måtte mene.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer