Skremt til taushet

Noen har misforstått demokratiet stygt når rektorer og helsepersonell ikke tør uttale seg til pressen av redsel for å miste jobben.

Offentlig ansatte

tør ikke svare på spørsmål fra journalister, og det er ikke redselen for å havne på førstesida som er størst. Den største redselen er redselen for å miste jobben. De kunne komme i skade for å si noe sånt som: «Her på Gamperudheimen har vi så få pleiere at det går på helsa løs for de gamle.» Eller: «Nei, her i fylkesbarnevernet får vi etter stykkprisfinansieringa nesten ingen barn til utredning lenger. Bydelene har ikke råd. Så slenger ungdommen i sentrum og blir verstinger, da, men ikke skriv det, det er direktøren som skal uttale seg her.»

Eller: «Etter at forvaltningen ble foretak, skal psykologene og psykiaterne her ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ikke lenger gi omsorg, vi skal produsere. Mer helse for hver krone, som blårussen sier. Vi frykter for risikoen for feilbehandling.»

Men psykologen

tør ikke si det offentlig, bare på røykerommet der alle er enige, men ingen knyr. Så får de heller bli sykemeldte. De er lojale mot kommunens «etiske» prinsipper. I Vestre Slidre uttalt slik: «Kravet til lojalitet ovafor kommunen sine interesser og mål er absolutt.» Eksempelet er fra rapporten assisterende generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening utga om informasjons- og uttalereglementer i norske kommuner og fylkeskommuner.

- Det virker som om norske kommuner overhodet ikke har et forhold til ytringsfrihet, er hans konklusjon.

Alle vet at det

er rundt 100000 ledige i dette landet og store mørketall. At du har utdanning, er ingen garanti for å få jobb. Det står tusenvis av nyutdannede fattigfranser uten krav på trygd som er villige til å jobbe for halvparten av lønna di - bare for litt relevant arbeidserfaring. Så da holder du kjeft.

Også de en gang så verbale rektorene. Nå bukker de, så neier de, og takker for nye instrukser på skoledirektørens kontor. Og blir skolen truet med nedlegging, sier de høflig: «Snakk med elevene.»

Siden kommuneloven

ble endret i 1992 har kommunene sakte blitt omorganisert til privat forretningsdrift. Med dette følger det private næringslivets regler for taushet. Rådmannen er blitt eneveldig hersker. Men sykehjem, skole, helsetjenester og barnevern er våre lovfestede fellesgoder, akkurat som vi har lovfestet rett til ytringsfrihet og demokrati. Justisminister Odd Einar Dørum sitter på gjerdet i påvente av at ytringsfrihetskommisjonens forslag til grunnlovsendring trolig skal stortingsbehandles i løpet av 2004. Da vil de offentlig ansattes rett og plikt til å ytre seg om kritikkverdige forhold forhåpentlig bli lovfestet. Og vi får flere «whistleblowers». Jippi.