Skriften på veggen

Tror partiene de får stemmer på auksjon?

Youngstorget, juli 2001: «Vi har råd til lavere skatt. Stem Fremskrittspartiet » brauter skriften på veggen til Hagen-partiets hus. Noen meter bortenfor ruver en annen fasadebesvergelse, «Fortsatt Arbeiderparti-regjering », og jeg blir stående en stund utenfor Møllergata 19 - heller ikke den bygningen like fengslende som i gamle dager - og fundere over hva jeg egentlig ser.

  • Forteller de to konkurrerende bannerne mer enn hva øyet møter ved første kast? Fremskrittspartiet går som alltid etter den politiske strupen, med en forenklingskunst som kunne gjort regnbuen til en brun strek: Stem på oss, få lavere skatt, bli rikere & lykkeligere . Arbeiderpartiet, på sin trauste side, bryr seg ikke om å begrunne noe som helst, fortsatt tror åpenbart noen på Youngstorget at det å være i regjeringsposisjon til sjuende og sist vil vise seg tilstrekkelig til å forbli i regjeringsposisjon. Det er som om banneret stoler på at godtfolk, når det blir alvor, vil ta til vettet og vite sitt eget beste, og det er å stemme Arbeiderpartiet. Nå som før. Som da Arve Opsahl og Carsten Byhring kunne si «Gerhardsen!» på Chat Noir, og folk datt av stolen i krampelatter før de gikk ut og stemte på mannen.
  • Men det er ikke sånn, og det har ikke vært sånn på lenge, tenker jeg der jeg står. Den som vil ha godtfolks stemme i dag, må kjøpe den på auksjon.

Lavere skatt, hørte jeg 70 milliarder? Hvor mye blir det på meg pr. måned, 120 kroner minus omkostninger? Strålende, min stemme er solgt til den herren i lyseblå skjorte for 120 kroner måneden minus omkostninger, første, annen, tredje gang... - sånn er spillereglene for det lissom-interaktive spillet «demokrati» i et samfunn der vi alle er spillere og forbrukere først, og fellesskap siden. Si «Gerhardsen!» i dag, og folk mumler usikkert: «Gerhardsen? Arbeidet ikke han i et slags reklamebyrå som medierådgiver eller noe sånt, da?»

  • Jeg snur meg vekk fra Youngstorget og styrer stegene mot regjeringsbygget. På veien passerer jeg et skilt som hvitt på blått forteller at jeg står på Einar Gerhardsens plass. Under navnet står det Statsminister (1897- 1987). Strengt tatt er det feil. Gerhardsen var ikke statsminister i hele sitt liv. Men jeg har forståelse for at det i dag, 14 år etter hans død, kan virke sånn, både for dem som lager skriften på veggen og på vei-skiltene.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.