DEBATT

French Open:

Skriver norsk tennishistorie

Det kunne vært over før det hadde begynt, men Casper Ruud er ikke verdens åttende beste tennisspiller uten grunn.

LYKTES: For sjette gang stiller Casper Ruud på den røde grusen i French Open og på fjerde forsøk lyktes han i å komme videre fra tredje runde, skriver innsenderen. Her feirer Ruud etter kvartfinaleseieren mot danske Holger Rune. Foto: Christophe Archambault / AFP
LYKTES: For sjette gang stiller Casper Ruud på den røde grusen i French Open og på fjerde forsøk lyktes han i å komme videre fra tredje runde, skriver innsenderen. Her feirer Ruud etter kvartfinaleseieren mot danske Holger Rune. Foto: Christophe Archambault / AFP Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

«Tsonga, Tsonga» jublet det franske publikummet da den aldrende franske stjernen vant første sett mot Ruud i French Open. Det kunne vært over før det hadde begynt for Ruud, men Casper er ikke verdens åttende beste tennisspiller uten grunn.

SKREK: Danske Holger Rune skrek mot tribunen under French Open-kvartfinalen mot Casper Ruud. Så forlot moren hans publikum. Bilder fra Discovery+. Se semifinalen av French Open på Discovery+ fredag 3. juni. Vis mer

Det endte med at Tsonga måtte ta et tårevått farvel etter en lang karriere, mens Ruud kunne gå seirende av Court Philippe- Chatrier og fortsette å skrive norsk tennishistorie.

For sjette gang stiller Casper Ruud på den røde grusen i French Open og på fjerde forsøk lyktes han i å komme videre fra tredje runde, der det har stoppet opp etter møte med verdenstoppene Roger Federer og østerrikeren Dominique Thiem. I fjor tapte han overraskende mot den spanske unggutten Fokina.

Men siden den gang har Casper Ruud klatret til nummer åtte i verden og spilt det prestisjefulle ATP-sluttspillet Paris Masters i 2021, vunnet Argentina Open og tatt seg til finalen i to Masters 1000- turneringer. I år var derfor målet å komme til kvartfinalen, noe han klarte da han feide polske Hubert Hurkac for deretter å slå danske Holger Rune i kvartfinalen. Nå venter kroatiske Marin Cilic i semifinalen.

French Open spilles i Paris og er årets andre Grand Slam-turneringer, eller Grand Chelem som franskmennene kaller det. Den spilles alltid i mai og kommer etter Australian Open, men før Wimbledon og US Open.

Selv om tennis ikke er en rikmannssport i Frankrike, ligger tennisanlegget Roland Garros i den fasjonable bydelen ved Boulogneskogen og tiltrekker seg den velstående bon chic bon sjanger-ungdommen fra de katolske privatskolene, som fyller de opp de ledige plassene på dagtid siden skoleåret er på hell.

Men de beste spillerne som Casper Ruud spiller seinere på dagen og da er plassene mye dyrere og publikum eldre. French Open er den eneste Grand Slam turneringen som spilles på grus, som er Rafael Nadal og Casper Ruuds foretrukne underlag. Derfor er Ruuds vinnersjanser størst i Paris.

Roland Garros er nabo med Parc des Princes, hjemmebanen til Paris St Germain. I nabolaget bor også PSG-spilleren Kylian Mbappé, som har kjøpt seg en 100 millioner kroners penthouseleilighet på tre etasjer. Etter de nye kontraktsforhandlingene med de qatarske eierne av PSG blir Kylian Mbappé værende i Paris St Germain og kan nyte en svimlende årslønn og utsikt til Roland Garros.

En annen kjent nabo, er den korrupsjonstiltalte tidligere franske presidenten Nicolas Sarkozy, som bor der med den italienske modellen og musikeren Carla Bruni, og Mick Jaggers muse. Det ryktes at også Rihanna og Lenny Kravitz har investert i et krypinn i nærheten av Roland Garros.

Engelskmenn og franskmenn strides om hvem som oppfant tennisspillet. Men de er enige om at navnet kommer av det franske verbet tenez, som betyr «ta imot». De er også samstemte når det kommer til stammespråket i tennis. Som at ordet love betyr null. I stedet for å si 15-0, sier dommerne «femten-love».

Det har ingenting med kjærlighet å gjøre, men det er den engelske uttalen av det franske ordet l´oeuf som betyr egg (!). Siden egget har en ellipseform og likner på tallet null, brukes ordet «l´oeuf». Logikken er tvilsom og i høyeste grad fransk.

Når spillerne er på stillingen 40-40, heter det deuce, som uttales – «juice». Det kommer fra franske à deux, som vil si at spillerne trenger ytterligere to poeng for å vinne gamet. Poengtellingen er særegen i tennis, og mange mener den tar utgangspunkt i klokka.

For tellingen går direkte fra 0 til 15 og videre til 30 og deretter til 40, som er lettere å uttale enn 45. Mener noen. Gamet avsluttes når den ene parten vinner sin fjerde ball, men med minst to ballers forsprang.

Jeu de paume, som var forløperen til tennis, er også fransk. Her brukte spillerne håndflatene – «paume» på fransk. Det var før tennisracketenes tid. I Versailles ble det spilt jeu de paume i ballsalen, som seinere fikk navnet Revolusjonssalen. For det var her sinte parisere, som verken hadde råd til brød eller kaker, samlet seg for å skrive det som seinere ble kalt ballhuseden som la grunnlaget for Den franske revolusjonen.

Bøndene, kjøpmenn og advokater, som utgjorde tredjestanden, var misfornøyde med de urimelige høye skattene, som finansierte luksuslivet til kongen, adelen og de geistlige, som selv ikke betalte skatt. Etter en sommer med tørke og en kald vinter med lite mat, krevde tredjestanden et mer rettferdig skattesystem og la fram et forslag for Ludvig den XVI. Kongen ble rasende og kastet forslagsstillerne på dør.

De måtte søkt tilflukt i første og beste rom, som var den kongelige salen for ballspill. Det var her inne at kongen og tredjestanden etter hvert undertegnet ballhuseden, som garanterte et mer representativt stemmesystem og som ble kongens skjebne og forløperen til den franske grunnloven og som i sin tur utløste den franske revolusjonen.

Racketprodusenten Pierre Babolat, som laget racketstrenger av dyretarmer, hører også med til den franske tennishistorien. Han startet sin egen bedrift i Lyon i 1875 med produksjon av strenger til musikkinstrumenter. Til det brukte han tarmer fra kuer, mens kjøttet havnet i en Boeuf Bourguignon.

Etter hvert gikk Babolat over til å produsere strenger til tennisracketer når tennis ble en populær sport mot slutten av attenhundretallet.

Da var det fredstid i Europa og mennene fra aristokratiet og borgerskapet fikk tid til rekreasjon og sport. Det var oppgangstid i Europa med verdensutstillinger og kabareter og «La belle époque». Folk ville ha underholdning og tennissporten vokste fram.

Det ble også et sted der overklassekvinnene kunne vise fram fransk haute couture, på samme måte som Royal Ascot ble et utstillingsvindu for Londons hattemakere.

René Lacoste var verdenseneren som satte fart på Babolats produksjon av tennisstrenger. Lacoste, som ble kalt krokodillen for måten han spilte på, vant French Open tre ganger med strenger fra Babolat.

Seinere har både Björn Borg og Mats Wilander brukt Babolat-strenger, men når Babolat begynte med produksjon av racketer på slutten av nittitallet, hadde de ikke råd til å betale for at kjente spillere skulle bruke deres utstyr. I stedet delte Babolat ut gratis racketer til unge og håpefulle talenter.

En av dem het Rafael Nadal. Gruskongen som kanskje en dag overlater tronen til en norsk grusprins.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer