DEBATT

Kraftpolitikk:

Skusler bort arvesølvet

Heldigvis har Norge fortsatt store naturressurser som kan utnyttes til kraftproduksjon.

NASJONAL STRATEGI: Det er på høy tid å skru hodet på igjen og hamre ut en ny kraftpolitikk. Som del av en nasjonal strategi for å bygge og ruste Norge, skriver kronikkforfatteren. Her fra Bykle i Setesdal. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
NASJONAL STRATEGI: Det er på høy tid å skru hodet på igjen og hamre ut en ny kraftpolitikk. Som del av en nasjonal strategi for å bygge og ruste Norge, skriver kronikkforfatteren. Her fra Bykle i Setesdal. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Vannkrafta har vært en stor konkurransefordel for landet vårt. Tidlig på 1900-tallet, sikret nasjonale strateger at strømmen ble forvaltet og brukt i Norge. Med kraft og industri bygde vi landet. Før vi fant olje. Det kan vi fortsette med etter oljealderen.

Om vi greier å mobilisere politisk vilje før Norge skusler bort den naturgitte fordelen som strøm til lavere pris enn landene vi konkurrerer med har gitt oss. Slik vi nå er i ferd med å gjøre.

De neste tiåra skal vi elektrifisere samfunnet og bygge nye næringer til erstatning for oljeindustrien. Som batterifabrikker, hydrogenproduksjon og ny prosessindustri. Dette vil kreve enorme mengder strøm. I dag produserer Norge om lag 150 TWh (150 milliarder kWh) i et normalår.

Ifølge Prosess21, strategisamarbeidet for norsk prosessindustri, må Norge fram mot 2050 skaffe fram 65 TWh mer strøm for å sikre bærekraftige betingelser for denne utviklingen. Over 40 prosent mer strøm enn Norge produserer i dag. I løpet av 30 år.

Heldigvis har Norge fortsatt store naturressurser som kan utnyttes til kraftproduksjon. Vi kan oppgradere vannkrafta. Vi kan frigjøre strøm gjennom energieffektivisering. Arnstad-utvalget anslo 40 TWh innen 2040. Solenergi kan gi betydelig strømproduksjon. Institutt for energiteknologi har anslått potensialet til 50 TWh. Størst potensial har havvind. Så kan vi bruke vannkrafta som nasjonal balansekraft når det er vindstille.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer