KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Skylda for en tsunami av sult

En ulykke kommer sjelden alene. Så krigen i Ukraina gjør global sult til et spill der Vesten kan få skylda og bli svarteper, skriver Morten Strand.

VOKTER MATLAGERET: En russisk soldat holder vakt ved et kornlager i byen Mariupol. Foto: AP / NTB
VOKTER MATLAGERET: En russisk soldat holder vakt ved et kornlager i byen Mariupol. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det var den nye tyske utenriksministeren Annalena Baerbock som brukte det beste bildet. Hun sa på G-7-møtet i Tyskland tidligere i uka at Russland bruker krigen i Ukraina til å utløse og forsterke en global sultkatastrofe. Hun spissformulere det slik:

– Russlands krig i Ukraina har gjort en bølge av hungersnød til en tsunami.

LYDOPPTAK: Ukrainas sikkerhetstjeneste har offentliggjort flere lydklipp som de hevder er russiske telefonsamtaler. Reporter: Vegard Krüger. Video: Radio Free Europe / Radio Liberty / Ukrainas sikkerhetstjeneste. Vis mer

Den ideologiske grunnen for bildet var beredt av den anerkjente amerikanske historikeren som har spesialisert seg på Russland og Ukraina, Tymothy Snyder. Tidligere i måneden beskyldte Snyder den russiske presidenten Vladimir Putin for å ha en særlig utkrøpen og ond plan for å endre krigsbildet i Ukraina: at han vil bruke sulten på grunn av krigen og blokaden av korn fra Ukraina og Russland som et middel til bevisst å utløse en sultkatastrofe i Midtøsten og Nord-Afrika, som vil skape en bølge av sultne flyktninger som i sin desperasjon vil søke seg mot Europa, og skape et politisk helvete for EU.

– Putins sultplan er også ment å skape flyktninger fra Nord-Afrika og Midtøsten, som normalt får maten sin fra Ukraina, Det vil skape ustabilitet i EU, skrev Snyder på Twitter.

Vi snakker i så fall om en dobbelt tsunami. Først en tsunami av sult som dreper. Og så en tsunami av flyktninger fra sulten som vil ramme og svekke Europa og EU, slik at Vesten blir tvunget til å gi opp sin støtte til Ukraina i krigen som Putin har påført landet. Krigen i Ukraina kan bli en krig om kalorier.

Vi ser allerede for oss ulykke, stor ulykke. FN advarer i utgangspunktet om ei sultkrise «uten sidestykke», som de sier det. Ei krise som vil ramme 180 millioner mennesker, mens 750 000 mennesker i Etiopia, Jemen, Sør-Sudan, Somalia og Afghanistan står i fare for å dø. Dette var en varslet katastrofe, fordi regnet har uteblitt i deler av Øst-Afrika og den arabiske halvøya i flere nedbørssykluser på rad. Og så kom krigen i Ukraina, som stanset eksporten av nesten all den hveten og maisen fra Ukraina og Sør-Russland som folk i Nord-Afrika og Midtøsten normalt er avhengige av. Her importerer man 50 prosent av hveten sin fra Ukraina og Russland, skipet ut fra Svartehavet, som nå er mer eller mindre stengt på grunn av krigen.

G7-møtet i Bayern i begynnelsen av denne uka, var seg i sine erklæringer veldig bevisste ansvaret for å hjelpe de fattigste landene gjennom krisa. Men mat lages ikke av erklæringer. Torsdag la et lasteskip fylt med 7000 tonn korn ut fra havna i den okkuperte byen Berdjansk ved Azov-havet, det første skipet på lenge som har fraktet korn og mais fra verdens mest grøderike jorder. Frakten skulle –understreket russiske myndigheter – til «vennligsinnede land».

Akkurat som under coronapandemien, så er mat nå ei krise der både Russland og Kina konkurrerer med Vesten om hvem som kan hjelpe den fattigere delen av verden først og mest effektivt. Kinesisk og russisk medisin vaksinerte store deler av Asia, Latin-Amerika og Afrika, og kineserne og russerne fikk politisk sympati tilbake, mens Vesten brukte stort sett all vaksine på seg selv først. Denne gangen er det mat det handler om. For nå er det sult som er en fortsettelse av politikken, for å omformulere militærhistorikeren Clausewitz.

Så vi kan allerede forberede oss på svarteperspillet om hvem som vil få skylda for at en sultkatastrofe forsterkes over store deler av verden, som en konsekvens av krigen i Ukraina. Det er et spill som det ikke er gitt at Vesten vil vinne, til tross for at det er liten tvil om hvem som har ansvaret for krigen. Internasjonalt diplomati er langt mer komplisert enn at 1 + 1 = 2.

Om man vil, at Putin, + krigen i Ukraina, = et helvete. Som jo er sannheten. Men det er i høyeste grad likevel uenighet om hva som er sannheten, og om hvem som har skylda for elendigheten. Er det Putin? Eller er det de vestlige sanksjonene mot Russland og handelssammenbruddet, som riktignok er et svar på Putins krig, men som jo er startet av Vesten? Igjen har vi altså Putin – og langt på vei Kina – mot Vesten, men nå med global sult blant verdens fattigste som innsats.

India og en rekke afrikanske land unnlot å kritisere Putins invasjon av Ukraina i FNs generalforsamling i mars. Det er fordi de vil fortsette å holde døra åpen for Russland, både politisk og kommersielt, til tross for krigen. Når det gjelder den lenge varslede sultkatastrofen, så gjelder det for de land den først og fremst vil angå at ingen dører er stengt igjen. Mange av de fattige landene vil være der maten er, det er – for alle praktiske formål, og avkledd all ideologisk tåkelegging – sultens logikk.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer