Året 2021 ebber ut med det som likner stadig mer på en aggressiv kald krig mellom Russland og Vesten. Statsminister Jonas Gahr Støre var en av dem som i går, på regjeringens halvårige pressekonferanse, benyttet anledningen om å advare om dramatiske konsekvenser for Russland hvis landet skulle gå til militære aksjoner mot Ukraina. I forrige uke gjorde USAs president det samme, og denne uka har president Vladimir Putin snakket med blant annet Boris Johnson i Storbritannia og Emanuelle Macron i Frankrike som har overbragt det samme budskapet. Nato-sjef Jens Stoltenberg og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har kommet med liknende advarsler. Det er etablert en felles front. Noe er nytt fra Vestfronten.
Utgangspunktet for frykten er de nesten 100 000 russiske soldatene som nå er oppmarsjert langs grensa til Ukraina. Det opplagte spørsmålet er hvorfor de er der? Er de en forberedelse på en invasjon, slik Ukraina hevder? Hvor omfattende vil i så fall en militær aksjon med bruk av overlegen russisk militærmakt bli? Og ikke minst, hva skal til for å de-eskalere den krisa som nå er på grensa mellom Russland og Ukraina?
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger