LEDER

Russland og Ukraina

Skyttergravs-diplomatiet

Ingen ser hverandre i øynene i skyttergraver.

SER VAKTSOMT MOT VEST: Russlands president Vladimir Putin og hans forsvarsminister, Sergei Shoigu (nærmest). Foto: AFP / NTB
SER VAKTSOMT MOT VEST: Russlands president Vladimir Putin og hans forsvarsminister, Sergei Shoigu (nærmest). Foto: AFP / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Året 2021 ebber ut med det som likner stadig mer på en aggressiv kald krig mellom Russland og Vesten. Statsminister Jonas Gahr Støre var en av dem som i går, på regjeringens halvårige pressekonferanse, benyttet anledningen om å advare om dramatiske konsekvenser for Russland hvis landet skulle gå til militære aksjoner mot Ukraina. I forrige uke gjorde USAs president det samme, og denne uka har president Vladimir Putin snakket med blant annet Boris Johnson i Storbritannia og Emanuelle Macron i Frankrike som har overbragt det samme budskapet. Nato-sjef Jens Stoltenberg og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har kommet med liknende advarsler. Det er etablert en felles front. Noe er nytt fra Vestfronten.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 01.10.2014 Jens Stoltenberg vil forhandle med Putin ut fra styrke. Intervju etter første dag som NATOs generalsekretær. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Utgangspunktet for frykten er de nesten 100 000 russiske soldatene som nå er oppmarsjert langs grensa til Ukraina. Det opplagte spørsmålet er hvorfor de er der? Er de en forberedelse på en invasjon, slik Ukraina hevder? Hvor omfattende vil i så fall en militær aksjon med bruk av overlegen russisk militærmakt bli? Og ikke minst, hva skal til for å de-eskalere den krisa som nå er på grensa mellom Russland og Ukraina?

I en bedre verden finnes det ingen fornuftige svar på den russiske styrkeoppbyggingen. I den virkelige verden er det mer eller mindre kvalifiserte spekulasjoner. President Putin har denne uka utøvd et nærmest hyperaktivt diplomati som endte med at han onsdag snakket lenge med sin kinesiske kollega Xi Jinping, og nærmest som et hjertesukk sa han: «Våre land har funnet en ny modell for samarbeid, med ikke-intervensjon i interne anliggender, og respekt for hverandres interesser».

Underforstått: Vesten gnåler med sine menneskerettigheter, og de vil ikke respektere våre interesser.

I samtalen mandag, med Boris Johnson, var Putin - for første gang i denne dramatiske omgangen med en mulig invasjonsstyrke på grensa - litt konkret om hva han ønsker. Ifølge Kremls gjengivelse av samtalen krevde Putin juridisk bindende avtaler om at Nato ikke skal ekspandere østover. Og han vil ha avtaler om hva Ukraina skal kunne gjøre militært øst i landet.

Dette betyr etter alt å dømme at Putin krever et nærmest demilitarisert Ukraina øst for elva Dnipro, uten Nato-våpen, noe som for Ukraina vil være uakseptabelt, og for Nato vanskelig. Nato-ledere har blant annet gjentatt og gjentatt at Ukrainas forhold til Nato ikke skal kunne dikteres av Russland, selv om medlemskap og sikkerhetsgarantier er utelukket.

Nesten all tillit er borte i forholdet mellom Russland og Vesten, mens begge parter graver seg dypere ned i hver sin skyttergrav. Det er dystre utsikter for det nye året.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer