KOMMENTARER

Krigen om Ukraina

Slaget om Kherson

Slaget i Waterloo, slaget ved Somme, og slaget i Stalingrad. Og - så - slaget i Kherson? Byen kan bli et vendepunkt i krigen i Ukraina, skriver Morten Strand.

MOTSTAND: Innbyggerne i Kherson protesterte mot de russiske okkupantene i mars. Nå kan byen deres bli kjent av alle de gale grunnene. Foto: AP / NTB
MOTSTAND: Innbyggerne i Kherson protesterte mot de russiske okkupantene i mars. Nå kan byen deres bli kjent av alle de gale grunnene. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Waterloo, Somme, Stalingrad, Europa mangler ikke minner om sin blodige fortid. De tre avgjørende militære slagene var på jordene utenfor Brussel, på jordene i den franske provinsen, og i en elveby ved Volga. Waterloo var slutten for Napoleon, Somme var det store sjokket under 1. verdenskrig, og avgjørende på den måten at slaget avslørte skyttergravskrigens meningsløshet, og Stalingrad under 2. verdenskrig var begynnelsen på slutten for Hitler.

MISSIL: På slagsmarken i Donbas-regionen i Ukraina, har det ukrainske luftforsvaret rapportert om at flere russiske stridsvogner skal være tilintetgjort ved bruk av varmesøkende missiler. Video: Dagbladet TV / Kameraone Vis mer

Vi snakker om unnselige, og relativt unnselige, steder i Europas rike geografi. Ikke så ulikt byen Kherson. For før den russiske presidenten Vladimir Putins invasjon av Ukraina var byen Kherson kanskje best kjent fordi Grigorij Potemkin på 1680-tallet fikk bygget den på rekordtid, slik at denne erobreren kunne vise den fram for sin keiserinne og elskerinne, Katarina den store. Vi snakker om erobringen av det de to kalte «Nyerussland», altså Krim og det sørlige Ukraina.

Ved siden av de erotiske undertonene ved at elskeren Potemkin kunne gi denne gaven til sin keiserinne, var Kherson viktig fordi den ligger der elvedeltaet til elva som definerer Ukraina, Dnipro, renner ut i Svartehavet. Den som kontrollerer Kherson kontrollerer utløpet av Dnipro. Nå kan byen Kherson gå inn i historien av alle de gale grunnene, som Waterloo, Somme og Stalingrad.

Kherson blir prøvesteinen på om Ukraina er i stand til å gjenerobre viktig land som Putins Russland tok i krigens først fase. Byen ble tatt i begynnelsen av mars, mens ukrainerne var mer opptatt av å forsvare hovedstaden Kyiv. Administrasjonen i Kherson fylke sier at byen «helt sikkert vil bli frigjort innen september». Mens president Volodymyr Zelenskyj er mer forsiktig, og lover at byen vil bli tatt «skritt for skritt».

I så fall er første skritt allerede tatt. I det britiske forsvarets daglige etterretningsrapport sa de i går at Ukraina trolig har etablert et brohode i de russisk kontrollerte områdene nord for byen Kherson. Det skjedde etter at ukrainerne dagen i forveien hadde bombet den 1000 meter lange brua Antonivskyi. Andre bruer er også bombet, og man tror nå at bruene er så ødelagte at de russiske styrkene ikke lenger kan frakte tungt militært materiell på dem.

Kherson ligger ved Dnipros nord-vestlige bredder, og hvis ukrainerne kaster ut de russiske styrkene her så vil resten av disse styrkene nord og vest for Dnipro være isolerte. Grunnen til at ukrainerne snakker om å ta tilbake Kherson er at effekten av vestlig våpenhjelp stadig blir mer synlig. Ukraina har fått 12 Himar, mobile rakettutskytings-systemer av USA. Det er raketter som med stor presisjon kan treffe mål 80 km. unna, altså langt inne i russisk-kontrollert territorium.

Blant annet bruene over Dnipro. Men det er ikke bare å bombe. For bomber man bruene sønder og sammen så vil det være umulig også å få andre forsyninger enn tyngre militært utstyr til Kherson. Utfordringen er altså å ødelegge bruene så mye at russerne ikke får inn tungt militært utstyr, men så lite at mat og medisiner til sivilbefolkningen fortsatt kan fraktes på dem.

Forholdet til sivilbefolkningen som er igjen i byen er en stor utfordring. Mange av byens i utgangspunktet nesten 300 000 innbyggere er fortsatt igjen, og ukrainerne kan ikke teppebombe sine egne, slik som russerne gjorde med ukrainerne, blant annet i Mariupol. Ukraina får nå stridsvogner av Nato-land. Kombinasjonen av presisjons-raketter og stridsvogner kan endre styrkeforholdet på bakken i sør.

Men de russiske styrkene står ikke rolig og ser på hva som skjer rundt Kherson. Ifølge en rådgiver til Ukrainas president Volodymyr Zelenskij så foretar russerne nå en «massiv omdisponering» av sine styrker. Det betyr at de flytter styrker fra øst til sør, blant annet til Kherson, for å forsvare det de har erobret der.

Innbyggerne i Kherson har gjennomlevd snart fem måneder med okkupasjon. I begynnelsen viste de stor sivil motstand, med blant annet demonstrasjoner mot okkupasjonsmakta. Siden har det vært en rekke attentater mot quislinger som har gått i okkupantenes tjeneste. På et tidspunkt flyktet så mange som 1000 mennesker daglig fra byen, men mange sivile er fortsatt i byen, som nå praktisk talt er stengt. De nye makthaverne har innført den russiske rubelen som betalingsmiddel, og de har varslet en «folkeavstemning» for å gi quisling-styret legitimitet. Men en partisan-bevegelse er også etablert, som vil bli aktivert når tida er moden. Det kan bli et blodig oppgjør med quislinger hvis ukrainerne tar byen tilbake.

Slaget om Kherson. Kan det stå i framtidas historiebøker.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer