KOMMENTARER

Biden og Russland

Slapp pesten, fikk kolera

Vladimir Putin er den eneste verdenslederen av noe format som ennå ikke har gratulert Joe Biden som USAs neste president. Tilfeldig? Neppe.

TEGNING: Finn Graff
TEGNING: Finn Graff Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det sto mellom pest eller kolera for den andre atomvåpen-supermakten Russland, da USA valgte ny president for litt over tre uker siden. Donald Trump og Joe Biden var omtrent like dårlige kandidater for Russland ved denne korsvei. Hvis Trump for anledningen spiller rollen som pesten i dette forholdet, som beundrer president Putin, og ville oppheve sanksjonene, så hjalp ikke det Russland noe som helst. Kongressen stolte ikke på Trump et øyeblikk, tok kontrollen over over USAs Russlands-politikk, og bandt presidenten på hender og føtter. Når det gjelder Biden så har han ingen illusjoner om verken Putins sinnelag eller ambisjoner. Han er meget skeptisk til begge.

KINA GRATULERER: Etter først å ha uttalt at de vil avvente valgsituasjonen i USA før de gratulerer, har nå Kina snudd og gratulerer Joe Biden med valgseieren. Video: AP Vis mer

La oss gå fire år tilbake i tid i et forsøk på å forstå dynamikken i forholdet mellom USA og Russland de siste åra. Da Donald Trump til alles overraskelse vant valget i 2016 så spratt champagnen i den russiske nasjonalforsamlingen. Russland hadde vunnet et amerikansk valg, og fått sin mann valgt. Det viste seg etter hvert at de også - på sitt vis - hadde deltatt i valget, med desinformasjon og påvirkning, slik spesialetterforsker Robert Mueller slo fast i sin rapport.

Uansett så ble Trumps seier feiret i Moskva. Men forventningene til at sanksjonene skulle bli borte, og at alle spørsmål om menneskerettigheter og demokrati skulle bli feid under teppet, ble gjort til skamme. Og i de fysiske møtene mellom Trump og Putin så klaget amerikanske medier på at en dårlig forberedt Trump ble overkjørt av en langt mer erfaren, kunnskapsrik, og slu Putin. Til og med republikanerne var med på å svinebinde presidenten når det gjaldt Russland. Nettopp forholdet til Russland er kanskje det viktigste politikk-området der Trumps revolusjon aldri lyktes. Selv om det aldri sto på viljen.

Joe Biden har som en av Senatets ledende utenrikspolitikere i mer enn en mannsalder et bevisst forhold til Russland fra helt siden Leonid Bresjnev hersket i Kreml. Han er vel kjent med de lange linjene i russisk og sovjetisk utenrikspolitikk, der kontroll og dominans over nærområdene var både tsarenes og generalsekretærenes doktrine. Unntaket var den siste generalsekretær, Mikhail Gorbatsjov. Ifølge Putin var oppløsningen av Sovjetunionen som kjent den verste geopolitiske katastrofen i forrige århundre, et århundre som også kunne by på både Hitler, Stalin og Mao.

Da Joe Biden var visepresident fra 2008 til 2016, var hans og Barack Obamas mål å «resette» forholdet til Russland. De ville skape en dialog for å bevare tillit når det gjaldt særlig rustnings-spørsmål, men også for å opprettholde en dialog om demokrati og menneskerettigheter. Men Obama ga etter hvert opp Putin, og beskrev ham blant annet som pøbelen bakerst i klasserommet som alltid lagde kvalm, og i den ferske selvbiografien sin omtaler Obama den russiske presidenten som en enkel mafia-boss.

Biden fulgte opp, og etter et møte med Putin i Kreml i 2011 skal Biden ha sagt til Putin at han etter å ha sett inn i øyne hans ikke kunne se noen sjel. Til det skal Putin ha svart at de to forsto hverandre. Vi observerer her illusjonsløse posisjoner hos dem begge. Og mens Biden har beskrevet Kina som USAs største utfordring, så har han sagt at Russland er USAs største trussel.

Biden, som selv var en viktig aktør under Den kalde krigen, gjenkjenner mye fra den gang. Putins vilje til å undergrave demokratier og legge snublesteiner for Nato og EU er den samme som de kommunistiske generalsekretærenes. Men hans evne til å gjøre det er vesentlig mindre enn for 40 år siden, landet er svakt, særlig økonomisk og demografisk. Russland styres idag dessuten ikke av noe kommunistparti, men av et kleptokratisk sikkerhetsapparat som har tatt kontroll over staten med en patriotisk, militaristisk, og anti-amerikansk ideologi. Det er Bidens analyse.

En av Bidens viktigste oppgaver i verden vil være å etablere allianser av demokratier, for å konfrontere ikke-demokratier, eller pseudo-demokratier, som det russiske. Mens Trump ikke har brydd seg om menneskerettighetsbrudd, så er Biden en som bryr seg. På den positive siden sett fra Kreml så er Biden en som også bryr seg om nedrustning, og han forstår - i motsetning til Trump - atomvåpnenes vesen. Derfor vil START-avtalen overleve, og kanskje vil skrotede avtaler om tillit - skrotet av Trump - få nye former.

Kreml unngikk i denne omgang å få pest. Men de fikk kolera, i form av Biden. Så får det stå for Kremls egen regning at de - i hvert fall litte grann - hadde foretrukket pesten.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer