KOMMENTARER

«Slemme» og «snille» okkupanter

Russland, Tyrkia og Israel har alle erobret territorium gjennom krig. Hvorfor blir de ulikt behandlet?

PÅ PATRULJE: Russiske okkupasjonssoldater i Mariupol i Donetsk-provinsen: Foto: Russlands forsvarsdepartement/AP/NTB Scanpix
PÅ PATRULJE: Russiske okkupasjonssoldater i Mariupol i Donetsk-provinsen: Foto: Russlands forsvarsdepartement/AP/NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Okkupasjon, forfølgelse av menneskerettighets- og ytringsfrihetsorganisasjoner, knebling av politisk virksomhet og framstilling av seg sjøl i offerrollen. Dette er fellestrekk ved russisk, tyrkisk og israelsk politikk.

Israel har okkupert Vestbredden og Golanhøydene siden seksdagerskrigen i juni 1967 og holder Gaza i et jerngrep. Tyrkia har okkupert Nord-Kypros siden 1974 og deler av Nord-Syria siden august 2016. Russland har okkupert den ukrainske Krim-halvøya og deler av provinsene Donetsk og Luthansk siden mars 2014 og utvider okkupasjonen gjennom sin brutale krig som har pågått siden februar.

Det er Russland som fordømmes og som stadig får nye sanksjoner mot seg – med rette. Men hva med Tyrkia som sammen med sine syriske allierte i den såkalte syriske nasjonalhæren, SNA, i flere uker har trappet opp sin virksomhet i nabolandet, mot den kurdiske YPG-militsen og dens støttespillere? Verden holder stort sett kjeft.

Og hva med Israel som bare for kort tid siden startet bombing av Gaza i en slags forkjøpskrig mot gruppa Islamsk hellig krig og drepte 47 palestinere, inkludert 16 barn? Verden holder stort sett kjeft.

Russlands egenmektige president Vladimir Putin sørget i 2012 for å få innført loven om «utenlandske agenter», en lov som i åra etterpå har kneblet nesten all uavhengig presse og uavhengige organisasjoner. Loven var opprinnelig ment for å hindre økonomisk støtte utenfra, men brukes nå for alt den er verdt og litt til.

I Tyrkia har landets like egenmektige president Recep Tayyip Erdogan kjørt stadig hardere på for å kneble all virksomhet fra kurdiske organisasjoner med påskudd om at de alle støtter «terrororganisasjonen» PKK. Etter det mislykte kuppforsøket i 2016 har tilhengere av den den religiøse lederen Fetullah Gülen, som lever i eksil i USA, lidd samme skjebne. De er også «terrorister».

Sist torsdag raidet israelske soldater seks palestinske menneskerettighetsorganisasjoner i Ramallah, Palestinas «hovedstad» og en av byene som etter Oslo-avtalen i 1993 fikk såkalt «sjølstyre». Organisasjonene er ifølge Israelske myndigheter støttespillere til den sekulære militante venstreorienterte Folkefronten for Palestinas frigjøring, ei gruppe israelerne anser for å være en terrororganisasjon. Verken EU eller norske myndigheter anser de seks organisasjonene for å medvirke til terror. De har nemlig gjennom åra fått økonomisk støtte både fra Norge og flere EU-land. Ni EU-land og Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt er «opprørt» over Israels handlinger, men det skjer nok ikke noe mer. For med USA i spissen er Israel «fredet» i mesteparten av den vestlige verden.

Israel argumenterer både med bibelske tekster og det faktum at verken Vestbredden eller Gaza utgjorde noen palestinsk stat da områdene ble erobret i 1967. De hevder også – i strid med Folkeretten – at det ikke dreier seg om noen okkupasjon. Det er Israel som er offeret.

Tyrkerne inntar også offerrollen når det gjelder Syria; de hevder at de måtte invadere Nord-Syria for å forhindre at YPGs militære og politiske samarbeidspartnere PKK skulle invadere Sørøst-Tyrkia. Sammen med SNA har de opprettet en «sikkerhetssone» i Nord-Syria etter mønster av den israelske sikkhetssonen som eksisterte i Sør-Libanon fra 1980-tallet til tilbaketrekningen i år 2000. Israels samarbeidspartnere og undersåtter var Den sørlibanesiske hæren, SLA.

Når det gjelder den tyrkiske invasjonen av Nord-Kypros i 1974, var den etter mange folkerettseksperter legitim fordi gresk-kypriotene i sin adferd mot tyrkisk-kypriotene hadde brutt de såkalte London- og Zürich-avtalene fra 1959. Den seinere tyrkiske okkupasjonen av området og opprettelsen av Den tyrkiske republikken Nord-Kypros var imidlertid folkerettslig illegitime handlinger. Men øya vil trolig forbli delt – tross intense meklingsforsøk fra Norge og andre land.

Og så var det Krim-halvøya. Her hadde Vladimir Putin haugevis av argumenter da han lot russiske soldater invadere for åtte år siden. Krim var opprinnelig russisk, men den tidligere statslederen Nikita Khrusjtsjov lot i 1954 Det øverste sovjet vedta at halvøya skulle gis tilbake til den daværende sovjetrepublikken Ukraina. Det skulle aldri vært gjort, mente Putin som også argumenterte med at russerne var i flertall på Krim og at det russiskdominerte parlamentet der hadde vedtatt å gå til folkeavstemning for gjenforening med Russland. Når det gjaldt Donetsk og Luthansk, brukte Putin argumentet om at den russiske majoritetsbefolkningen der ble forfulgt og undertrykt av ukrainske myndigheter.

Russland har fått den vestlige verden mot seg, mens Tyrkia som NATO-medlem og Israel som godt vestlig alliert slipper stort sett unna.

Sånn går no dagan.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer