KOMMENTARER

Slik er Islam Net farlig

Saken mot IS-kvinnen viser hvorfor en fritidsklubb i Groruddalen er problematisk, skriver Martine Aurdal.

Slik er Islam Net farlig
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Oslos byrådsleder Raymond Johansen er i harnisk og har bedt om et møte med justisministeren. Frps Jon Helgheim mener Islam Net «må bekjempes» og Rødts Eivor Evenrud håper flertallet av politikerne i Oslo stopper organisasjonens planer på Haugenstua i Oslo.

I snart ti år har Islam Net ønsket seg et eget sted for å drive «dawah», misjonering. De har samlet inn 60 millioner kroner, blant annet via engelskspråklige kampanjer på Facebook. Der lovet Islam Net så seint som i februar at pengene skulle gå til en kombinasjon av «dawah-senter» og moské. Nå har de kjøpt en stor eiendom i Groruddalen. Leder Fahad Qureshi sier de vil opprette en slags fritidsklubb, med biljard, datarom, lydstudio og treningsapparater.

Det kan være umulig å stoppe. Hatpredikanter kan nektes adgang til riket og en skole vil neppe tillates. Men norsk lov forbyr ikke reaksjonære holdninger og religionsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet. Denne fritar ingen for kritikk, tvert imot er ytringsfrihet en forutsetning for religionsfrihet. Og Islam Nets puritanske salafisme setter liberale verdier under press. Det er gode grunner til å være dypt kritisk til deres virksomhet.

Filter Nyheter sprakk nyheten samme dag som rettssaken mot IS-kvinnen i Oslo tingrett begynte. Hennes historie viser hvordan Islam Net kan være en inngang til radikalisering.

Den tiltalte kvinnen vokste opp i en liberal muslimsk familie, der ingen brukte hijab. Som barn spilte hun fotball med gutta og på videregående gikk hun i tettsittende og dels gjennomsiktige klær. Da hun begynte som student på det som da het Høgskolen i Oslo og Akershus, slet hun med konsentrasjonen i åpent landskap og satte seg derfor på bønnerommet for å lese. Der ble hun bare forstyrret ved bønnetider. Av jenter som ba henne bli med på møter i studentforeningen Islam Net.

I begynnelsen nektet tiltalte å underkaste seg organisasjonens krav om hijab og bred deltakelse, men etterhvert ble hun stadig mer aktiv og fikk verv i Islam Net. På deres fredskonferanse i 2012 prøvde hun nikab for første gang. Og sammen med hennes nærmeste venninner i Islam Net, gikk tiltalte videre til den ekstreme salafist-gruppen Profetens Ummah.

I retten har kvinnen skilt skarpt mellom de to organisasjonene. Begge predikerer salafisme, men bare Profetens Ummah ba medlemmene drive jihad, hellig krig. Av dem dro mange til Syria, og i dag er de fleste medlemmene enten døde eller fengslet. Noen er fremdeles i utlandet, slik som Aisha Shezadi Kausar og de to norsksomaliske kvinnene kjent gjennom boka «To søstre».

Islam Net skal ikke stilles ansvarlig for voldsretorikken fra Profetens Ummah. Men mange av medlemmene var aktive i begge organisasjonene. Islam Net fungerte for den tiltalte nettopp som en inngangsport til konservativ, reaksjonær salafisme og til videre radikalisering.

På denne tida var organisasjonen på sitt største, med et par tusen medlemmer. Qureshi markerte seg med uttalelser som at ingen muslimer kan være prinsipielt motstander av dødsstraff.

Islam Net inviterte en rekke faste internasjonale foredragsholdere, flere av dem var nektet innreise i andre europeiske land etter uttalelser om dødsstraff eller jihadisme. Mange uttalte seg tvetydig. Selv om organisasjonen eksplisitt tok avstand fra IS og al-Qaida, har de hele tida vegret seg for å ta avstand fra jihad.

– De unnlater å ta stilling til, men har muligens skapt et rom der væpnet jihad er legitimt, sa PSTs ekspert til retten i forrige uke.

Vitnet sa at Islam Net har brukt predikanter som har skapt tvil og åpnet for at både dødsstraff og væpnet kamp kan være legitimt. Hun sa også at grensene mellom fredelig og voldelig salafisme er porøse, personer og ideer flytter seg mellom de to.

Fahad Qureshis uttalelser er fremdeles tvetydige. Han har tatt avstand fra sine egne tidligere uttalelser om dødsstraff og moderert sin egen retorikk. Men i et ferskt tilsvar til kritikken, publisert hos Nettavisen, opprettholder Qureshi et skille mellom hvordan islam kan praktiseres i dagens Norge og i muslimske land. For eksempel uttrykker han støtte til en imam som ikke ønsker dødsstraff for frafall fra islam «med mindre vedkommende blir en kriger mot staten». Qureshi tar avstand fra vold mot dem som fornærmer profeten i vårt samfunn, men understreker at dette ville vært et lovbrudd i en muslimsk stat. Denne balansegangen er mildt sagt krevende, når ekstremister samtidig rekrutterer krigere til opprettelsen av en islamsk stat.

For sårbar ungdom i et område med mangel på fritidsklubber kan dette være farlig.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer