KOMMENTARER

Corona:

Slik feilet Sverige

Litt ydmykhet ville vært kledelig nå.

Slik feilet Sverige
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert
Se mer
påvist smittet 61 300 +233
innlagt 122 -13
døde 550 +6
påvist smittet 99 700 000+509.0K
døde 2 140 000 +10.7K
Se mer

Det har bare skjedd én gang før, at svenskekongen har kommet med noe som kan likne kritikk av regjeringen.

– Jeg mener at vi har mislyktes. Vi har et stort antall døde og det er forferdelig, sier kong Carl Gustaf i oppsiktsvekkende intervju som skal sendes på SVT mandag.

Uttalelsen vekker reaksjoner, for som symbolsk statsleder skal kongen helst ikke mene sterkt politisk. Svenskene er overrasket.

Men kongen har rett. Denne uka kom første delrapport fra den svenske corona-kommisjonen. Den slår brutalt fast at Sverige har mislyktes i å beskytte de eldre og mest sårbare under pandemien.

Snart 8000 svensker har så langt mistet livet av covid-19. Overdødeligheten er stor, ikke siden spanskesyken har så mange dødd i november. Derfor strammer svenskene nå dramatisk inn, og får fra julaften de strengeste restriksjonene så langt.

Da andre land stengte ned, insisterte svenskene på å holde samfunnet åpent. I en situasjon der hele verden visste lite om coronaviruset og hvordan det ville utvikle seg, satset svenskene på at deres strategi ville gi flokkimmunitet raskere enn andre steder. Å holde skolene åpne var i ettertid nok riktig, men at politikerne holdt seg i bakgrunnen, at helsemyndighetene bare kom med liberale råd er grunnen til at smitten spredte seg så raskt.

Anders Tegnell er statsepidemiolog og den svenske strategiens far. Ansiktet hans preget i vår tatoveringer, kaffekopper, capser, babyklær og mobildeksler. Tegnell frontet et dristig valg i en situasjon der ingen visste noe særlig om coronaviruset – og han kunne fått rett.

Statsepidemiologen trodde Stockholm ville oppnå flokkimmunitet i mai. Slik gikk det som kjent ikke, og Sverige fikk før sommeren minst like strenge restriksjoner som vi hadde i Norge. Men da var smitten allerede utbredt. Nå sier Tegnell at antall døde er beklagelig, og at de jobber for å forhindre at det samme skal skje igjen. Men han er ikke særlig selvkritisk:

– Om vi skal kalle det mislykket eller ikke, tenker jeg at vi skal overlate til de i framtida som skal utrede dette spørsmålet.

Litt ydmykhet ville vært mer kledelig.

FHIs Frode Forland, i Sverige presentert som Norges svar på Tegnell, har pekt på den første fasen som den avgjørende forskjellen mellom håndteringen i de to landene. Den svenske regjeringen holdt seg veldig lenge i bakgrunnen, i tro på at epidemiologene best visste hvordan en pandemi håndteres. Men som Forland sier det: Dette er ikke bare en helsekrise, men en samfunnskrise. Når statsministeren tar ledelsen, hamres også alvoret inn i befolkningen.

I Norge er det politiske ansvaret krystallklart, og understreket av regjeringens hyppige pressekonferanser. De faglige rådene veier tungt, men kommer fra to og ikke én instans – Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Gjennom pandemien har vi hatt åpne diskusjoner rundt usikkerhet og uenighet. Det har gitt et bedre grunnlag for de politiske beslutningene.

En annen viktig forskjell er hvordan helsevesenet er organisert lokalt. I Sverige ligger ansvaret for smittevern på fylkesnivå, län, men i Norge har hver enkelt kommune en smittevernoverlege. Det har gjort det enklere å slå ned lokale utbrudd.

De eldste og pleietrengende er hardest rammet. I Sverige er tallene hjerteskjærende, mer enn 3000 sykehjemsbeboere og nær 2000 eldre med hjemmehjelp er døde.

Corona-kommisjonen peker på at svikt i eldreomsorgen gjennom flere titalls år gjorde sektoren dårlig forberedt. Kommisjonen anbefaler en medisinsk oppgradering av sykehjemmene, med større tilgang på sykepleiere gjennom døgnet og mer medisinsk utrustning på plass. De peker også på behovet for færre timeansatte og høyere medisinsk kompetanse.

Kommisjonen fordeler skyld mellom lokale og nasjonale myndigheter, mellom sektorer og tidligere regjeringen. Leder Mats Mellin er likevel tydelig på at den sittende regjeringen har ansvaret. De burde innført en rekke tiltak tidligere enn de gjorde.

Tidlig i pandemien gjentok Anders Tegnell igjen og igjen hvor viktig det var å beskytte de eldre og sårbare. Men eldreomsorgen ble i stor grad overlatt til seg selv, når det gjaldt å løse smittevern i praksis. Slik feilet Sverige. Det kan også Norge lære noe av.

Norge har et langt lavere antall smittede og døde enn Sverige. Men den demografiske fordelingen er den samme her, et stort flertall av de døde bodde nettopp på institusjon. Hvis vi ikke hadde klart å slå ned smitten, kunne katastrofen blitt like stor. Og pandemien er ennå ikke over.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer