KOMMENTARER

Slik kan EU redde strømprisen

Gjør EU endelig det norske politikere ikke tør? Nei. EU har helt andre muligheter til å regulere strømmarkedet. Her er forklaringen på hvorfor.

VARSLER GREP: EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har varslet reform av Europas energimarked. Foto: AFP/NTB
VARSLER GREP: EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har varslet reform av Europas energimarked. Foto: AFP/NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det er ikke bare i Norge strømprisen skaper krise og heftig debatt. De galopperende strømprisene er i ferd med å bli uhåndterlige for hele kontinentet. Ulike land har ulike kompensasjonsordninger (men antakelig ingen like rause som Norges). Det blir likevel for smått når prisene stiger til himmels. I Frankrike har strømprisen de siste dagene steget til 14 kroner per kilowattime.

Slike nivåer ødelegger ikke bare folks privatøkonomi og næringslivet – det vil til sjuende og sist true den politiske stabiliteten i Europa.

Raseriet over høye strømpriser er ikke noe som er begrenset til Norge, hvis noen skulle tro det.

Til manges store overraskelse har derfor EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen nå varslet at EU vil gripe inn og reformere strømmarkedet, for å få ned prisen.

UKRAINA: Brannskader på elkabler førte til at Europas største kjernekraftverk, Zaporizjzja, måtte kobles fra strømnettet - nå nedkjøles reaktorene av dieselaggregat: - Problematisk, sier ekspert Astrid Liland. Vis mer

Dette har skapt stor forlystelse hos mange i den hjemlige debatten, altså blant dem som har ment at Norge burde gripe inn i strømmarkedet ved å stoppe eksporten eller sette en makspris.

Motstanderne av slike grep har jo gjerne vist til at det har vært viktig å ta vare på et energimarked som til nå har fungert godt, og at vi må ivareta samarbeidet og strømutveksling med våre naboland og EU.

Så gjør EU plutselig det norske politikere ikke har villet gjøre. Et typisk eksempel på lite handlekraftige norske politikere?

Så enkelt er det ikke.

Årsaken til de vanvittige strømprisene i Europa er flere. Vann-nivåene i europeiske elver er lave på grunn av tørke, slik at det ikke går an å frakte kull på dem til kullkraftverkene. Atomkraftverk i Frankrike går for under halv maskin på grunn av tekniske feil og lav vannstand som gjør det vanskelig å kjøle ned reaktorene.

Den aller viktigste faktoren er likevel gassprisen.

Den har i perioder i det siste vært ti ganger så høy som vanlig. Det skyldes både at Putins Russland strupet gasstilførselen til Europa før invasjonen i Ukraina, og at krigen nå har utløst en regelrett energikrig. Russland leverer nå bare 20 prosent av den gassen de har kapasitet til i rørledningen Nord Stream 1 (til Tyskland).

Vi trenger ikke å lure på om dette er en villet politikk.

Den tidligere russiske presidenten Dimitrij Medvedev, nå nestleder av Russlands sikkerhetsråd, fryder seg over høye europeiske strømpriser.

Ingen røyk uten ild, kan vi dessuten si: Satellittbilder fra Russland, nær finskegrensa der gassrørledningen starter, viser at Russland nå brenner gass til en verdi av 100 millioner kroner hver dag.

De brenner altså gassen heller enn å selge den til Europa. Eller det vil si: Det er billigere for Russland å brenne den gassen de ikke lenger vil eksportere, enn å stoppe produksjonen. Og, et eller annet sted må de gjøre av gassen. Russiske gasslagre skal ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) være nær proppfulle.

Dette har utløst en gasskrise i Europa, som har sendt strømprisene til himmels. Hvorfor?

Her kommer både strømmarkedets oppbygging inn i bildet, og bakgrunnen for den mulige løsningen på strømpris-krisa til EU og von der Leyen.

Det kan virke uforståelig at rådyr gass skal føre til at annen elektrisitet – som er mye billigere å produsere – plutselig blir så mye dyrere. Den tyske energieksperten Lion Hirth har laget en pedagogisk forklaring på hvordan dette henger sammen.

Energimarkedet i Europa fungerer i prinsippet som alle andre markeder med ulike tilbydere.

Tenk deg at du er en hveteprodusent. Du kan levere ett tonn til en kostnad av 100 kroner. En annen, mindre effektiv produsent klarer ikke å levere kornet til under en kostnad på 500 kroner per tonn. Så lenge etterspørselen er stor nok, vil også den som produserer den dyreste hveten få solgt varen til den høye prisen. For den som produserer til en langt lavere kostnad, gir det ingen mening å selge varen billigere enn 500 kroner per tonn.

Slik fungerer i prinsippet alle markeder.

Med mindre noen griper inn i det. Det kan gjøres på ulike måter, men alltid med fare for ubalanser og utilsiktede konsekvenser.

Den norske regjeringen har valgt å kompensere 90 prosent av den gjennomsnittlige strømprisen over 70 øre. Da griper en ikke direkte inn i selve systemet markedet er bygget opp av, men påvirker det indirekte (etterspørselenen øker) - og setter kundene bedre i stand til å betale de skyhøye ekstrakostnadene.

EU kan velge en slik tilnærming. Det som foreløpig er blitt trukket fram som den mest sannsynlige løsningen, er at EU forsøker å koble gassprisen fra elektrisitetsprisen.

Slik kan det foregå:

EU kan for eksempel sette en makspris gass som skal brukes til elektrisitetsproduksjon. Spania og Portugal har allerede gjort dette, fordi de har god tilgang på gass. I praksis vil det si at EU «sponser» prisen på gass, altså at EU betaler mellomlegget - forskjellen på den faktiske prisen og maksprisen som EU setter.

Det kan selvsagt bli dyrt, men like viktig:

Vil ikke et slikt grep bety at det kan bli mangel på gass?

Hadde vi ikke en gasskrise i Europa?

Lene Hagen i energianalysebyrået Volue Insight forteller at gassmangelen kanskje ikke vil bli så prekær som fryktet. Det er ennå for tidlig å slå dette fast, men det har kommet noen lovende tegn.

EU satte før sommeren et mål om at gasslagrene skulle fylles til 80 prosent innen utgangen av oktober. Dette målet er allerede nådd, to måneder før tida. Det kan skyldes at europeere faktisk har lyttet til anbefalinger og tatt grep for å spare strøm. Det kan også skyldes at den høye prisen har ført til lavere aktivitet i bedriftene og dermed lavere forbruk.

I tillegg ser man, påpeker Hagen, mye raskere utbygging av nye anlegg for mottak av flytende gass (LNG) i Tyskland, og for bedre rørkapasitet for gass fra Spania og Portugal som har stor mottakskapasitet for LNG (og dermed har kunnet tørre å sette makspris på gass). I tillegg går godkjenning av nye fornybar energi-prosjekter raskere enn før.

Kull-lagrene i Europa er også svært fulle nå. Det har hopet seg opp med kull på grunn av transportproblemene på elvene. Midt i klimakrisen føles det merkelig å presentere dette som en god nyhet, men fulle lagre betyr at kullet er en god buffer for strømproduksjonen - hvis transportmulighetene bedrer seg på europeiske elver.

I all elendigheten er det altså gode nyheter å spore. De tyske gassmarkedene reagerte tirsdag på nyhetene om de europeiske gasslagrene ved å sende prisen på gass kraftig nedover. Årskontrakter på gassleveranser i Tyskland falt fra 1100 til 600 dollar - på én dag.

Med dette bakteppet kan EU-kommisjonen driste seg til tanken om en fastpris på gass, slik at en får kontroll på strømprisen.

I en normalsituasjon er dette grep som EU ikke ville ha tatt, og som helt klart er risikable. Som et annet energianalysebyrå, Rystad Energy, påpeker i en epost, er det likevel forståelig at EU vurderer slike tiltak når situasjonen er så ekstraordinær. Europeisk økonomi tåler ikke disse strømprisene.

Betyr dette at EU tør der Norge feiger ut?

Nei. Norge har ikke mulighet til å gjøre et så stort og radikalt grep. Vi kan ikke endre energimarkedet i Europa på egenhånd. EU kan likevel, hvis en vurderer det som forsvarlig uten å risikere å gå tom for gass, sette en makspris på gass. Det vil ha en kostnad, som må betales tilbake seinere av EUs innbyggere over skatteseddelen. Det vil til gjengjeld kunne hindre økonomisk katastrofe, politisk ustabilitet – og ta fra Russland noe av muligheten til å manipulere Europa med gassforsyningene sine.

EU skal ha samtaler om dette i september.

Denne vinteren vil i alle tilfelle bli enormt utfordrende. Alt fra utviklingen i krigen i Ukraina, været og gasstilførselen fra Russland, vil kunne bli avgjørende for om Europa lykkes med å håndtere krisen. Det vil kreve samhold og felles beslutninger.

Og hvem vet - hvis delen av den norske venstresiden som vil ha makspris og inngrep i markedet nå også skulle bli imponert over handlekraften i EU, er det kanskje til og med mulig temperaturen i strømdebatten her hjemme dempes noen hakk?

Men det er kanskje mindre sannsynlig.

Uansett er det bare å krysse fingrene.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer