DEBATT

Krafteksport:

Slik kan strømprisen eksplodere

Har vi ikke kraftutveksling i øyeblikket et underskudd oppstår, så vil strømprisen skyte til værs.

ET TØRT ÅR: Årets eksport kan ikke forklare dagens ekstraordinære prissituasjon, fordi vi ikke har eksportert ekstraordinære mengder. Mengden eksport er faktisk lavere i år enn i de fleste år tilbake til 2013, skriver innsenderen. Foto fra Stovner i Oslo: Heiko Junge / NTB
ET TØRT ÅR: Årets eksport kan ikke forklare dagens ekstraordinære prissituasjon, fordi vi ikke har eksportert ekstraordinære mengder. Mengden eksport er faktisk lavere i år enn i de fleste år tilbake til 2013, skriver innsenderen. Foto fra Stovner i Oslo: Heiko Junge / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I går åpnet North Sea Link, en ny kraftforbindelse til Storbritannia. I løpet av året som har gått, er også forbindelsen Nordlink mellom Norge og Tyskland satt i drift. Samtidig opplever vi rekordhøye kraftpriser. Er eksporten årsaken?

Ådne Naper
Ådne Naper Vis mer

Krafteksport får ofte skylda for høye kraftpriser i Norge. Høye strømpriser kan angivelig unngås, om ikke kraftselskapene tømte magasinene for å selge strøm til utlandet. Kunne vi hatt lave kraftpriser nå, om vi eksporterte mindre i vår?

ET KJEMPETØRT ÅR: Når det er tørt, merker vi på strømprisen at vi er ensidig avhengig av vannkraft. Og produserer vi kraft fra bare én kilde til fornybar energi, så er vi desto mer prisgitt en type vær, skriver innsenderen. Foto fra Bykle i Setesdal: Tor Erik Schrøder / NTB
ET KJEMPETØRT ÅR: Når det er tørt, merker vi på strømprisen at vi er ensidig avhengig av vannkraft. Og produserer vi kraft fra bare én kilde til fornybar energi, så er vi desto mer prisgitt en type vær, skriver innsenderen. Foto fra Bykle i Setesdal: Tor Erik Schrøder / NTB Vis mer

For å se hvordan eksport av kraft påvirker prisene her hjemme, har jeg samlet data for energimengde i produksjon, forbruk, eksport og import for hver måned, tilbake til januar i 2013. Jeg har også samlet priser for de fem prisregionene i landet, og laget et månedlig gjennomsnitt fra januar 2013 ut september 2021.

I tillegg har jeg samlet data for effekt i forbindelsene med Nederland, Tyskland og Danmark, kl. 12.00 hver dag i 2021, og registrert prisen på samme tidspunkt.

Dette viser når store verdier av produksjon, eksport og priser opptrer samtidig. Eller ikke opptrer. For høy eksport opptrer ikke samtidig med høye priser. Faktisk har vi eksportert mest når vi har produsert mest energi, og hatt mest til overs. Og da har prisene også vært lavest.

Det betyr at så lenge vi begrenser oss til å eksportere strøm som er til overs, så gir ikke utveksling med utlandet plutselige utslag i prisene våre.

Det er iallfall ingen sammenheng mellom dagens høyre priser og mengde kraft vi har eksportert i 2021.

Årets eksport kan ikke forklare dagens ekstraordinære prissituasjon, fordi vi ikke har eksportert ekstraordinære mengder. Mengden eksport er faktisk lavere i år enn i de fleste år tilbake til 2013. Og andelen eksport av produksjonen er lavere nå enn i de fleste år i perioden 2013–2021. Men prisene var gjennomgående lavere da enn nå.

Det har eller ikke vært større effekt i forbindelsene utover i 2021 mens kraftprisene har vokst.

Kraftkabelen til Nederland har vært satt ut av drift ved to lengre perioder i år. Først i hele vinter, da sto prisen i ro. Deretter fra midten av august til midten av september. Da økte prisen eksplosivt.

Forbindelsen til Tyskland var ute av drift for vedlikehold forrige uke. Det gikk litt mindre kraft ut totalt, men prisene forble høye.

Det vi derimot merker på prisen er at vi er ensidig avhengig av vannkraft når det er tørt. Fornybar energi har det ved seg at vi stort sett må produsere strøm når været tillater det, og det er ikke alltid samtidig som været krever at vi har strøm tilgjengelig. Og produserer vi kraft fra bare én kilde til fornybar energi, så er vi desto mer prisgitt en type vær.

Det har vært et kjempetørt år. Fyllingsgraden i magasinene er på et svært lavt nivå. Nesten på et minimum for perioden 1993–2020. Likevel har vi eksportert mer enn vi har importert i år. Hva om vi stengte av utvekslingen for å ha mer i lagrene til i dag?

Vi kan ikke lagre vann til evig tid. Vannmagasinene har begrenset kapasitet, og på et tidspunkt må de tømmes for å gi plass til nytt vann. Det er også nødvendig å regulere vassdragene for flom, som seinest var aktuelt i 2020. Da måtte kraftselskapene la flomvann renne igjennom anleggene.

Det er riktig at vi har en nettoutveksling på 12 twh så langt i 2021. Men det betyr ikke at vi har all strømmen vi trenger ved alle døgnets tider året igjennom. Har vi ikke utveksling i øyeblikket et kraftunderskudd oppstår, så vil strømprisen eksplodere i disse øyeblikkene. Gjennomsnittet hjelper oss ikke. Slike situasjoner merker vi ikke i dag, fordi vi importerer når vi ikke selv produserer alt vi bruker.

Mellom 1995 og 2010 var det ofte underskudd i Norge, og på den tida var det et stort press på å bygge gasskraftverk og å utforme nødtiltak for en «særlig akutt kraftsituasjon». Det minste brudd på linjene kunne mørklegge hele landsdeler. Løsningen ble heldigvis mer fornybar energi fra flere kilder, sammen med en bedre distribusjon av strøm.

ACER: Da Stortinget til slutt fikk flertall for Acer, var det med et dypt splittet Arbeiderparti. Her forklarer Lars Thue hva Acer handler om og hvorfor det skaper slik splid. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

Å stenge utvekslingen nå ville skapt akutte situasjoner. Hver eneste vinter er det tidspunkter der vi produserer mindre strøm enn vi bruker. Noen vintre har vi til og med et kraftunderskudd over lengre perioder, som i 2018, 2019 og 2019/2020.

Om vi skulle øke produksjonen og samtidig stenge eksporten, vil det bety å tømme lagrene for å produsere strøm som bare ble kastet bort, og dessuten stått uten reserver når vinteren slår inn.

Da ville prisene virkelig eksplodert.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer