KOMMENTARER

Slik vinner Putin energikrigen

Solidariteten har tatt sommerferie. I møte med lave vannmagasiner, strøm- og energikrise visner tanker om europeisk samarbeid i konflikten med Russland.

SKREKKSCENARIET: EU forbereder seg nå på skrekkscenariet - at Russland skrur av gasskranene til Europa. Foto: AP / NTB
SKREKKSCENARIET: EU forbereder seg nå på skrekkscenariet - at Russland skrur av gasskranene til Europa. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Her hjemme går debatten for fullt om strømeksport og lave nivåer i norske vannmagasiner. I Europa forbereder man seg på det verst tenkelige – at Russland stenger gasseksporten til Europa fullstendig.

I Norge luftes muligheten for at strømsituasjonen i vinter kan bli så prekær at industrien får kuttet strømmen i perioder.

I Tyskland er dette allerede en realitet.

Gassprisen er blitt så høy at det ikke er mulig å drive deler av industrien. Den tyske handelsbalansen er kommet i minus – en uvant situasjon. Tyskland, motoren i europeisk økonomi, hoster og harker.

Det har knapt gått fem måneder siden den russiske invasjonen i Ukraina. I løpet av denne påfallende korte tida har ord som europeisk solidaritet og politisk samarbeid gått fra å være honnørord til å bli det stikk motsatte.

Eller for å være mer presis: Dette er begreper som for mange nå bare gjelder militærfaglige spørsmål.

Energipolitikken er skilt ut, selv om den er en helt sentral ingrediens i krigen i Ukraina – og helt avgjørende i konflikten mellom Russland og resten av Europa.

Putins jerngrep over Europa, gjennom gasseksporten, viser seg dermed nå med full styrke. Norske politikeres rop – fra Senterpartiet til KrF og Rødt, om å stoppe krafteksporten, er en del av bildet. Den høye gassprisen på kontinentet er en hovedårsak til høye norske strømpriser.

Vilje til europeiske samhold visner fullstendig i møte med energikrisa. Det vil si: Den visner hos dem som fra før ikke er så opptatt av europeisk samhold.

EU forsøker nå å gjøre en rekke grep for å møte trusselen om full stengning av gass fra Russland. Denne uka ble gassimporten i den viktige rørledningen North Stream 1 stengt for vedlikehold. Skrekken er at den ikke åpnes igjen etter at de varslede ti dagene med vedlikeholdsarbeid er ferdig.

Da vil det bli svært vanskelig for europeiske land å fylle gasslagrene sine opp til 80 prosent kapasitet innen 1. november, et krav EU har satt overfor sine medlemsland. Nå er lagrene i snitt 60 prosent fulle, forteller Xi Nan til Dagbladet – gass og strømmarkedsanalytiker hos analyseselskapet Rystad Energy.

EUs samlede tilnærming er i det hele tatt et svært vanskelig prosjekt, beskriver Nan. Gasskontraktene inngås av selskaper, og på nasjonalt nivå. Forsøkene på koordinering kan strande i en krisesituasjon hvor gasskranene stenges fra Russland, og avtaler i ulike land går i beina på hverandre.

En av de største feilberegningene fra Putins side før invasjonen i Ukraina, sies å være at han undervurderte styrken i det europeiske samholdet.

Det holder fortsatt stand. EU banket nylig gjennom sin sjette sanksjonspakke.

Det underlige er bare at de samme politikerne som med stor patos støtter sanksjonspolitikken, og gjerne kritiserer Tyskland og andre europeiske land som er mer tilbakeholdne (fordi de er avhengige av russisk gass), ikke nøler et sekund med å ta til orde for proteksjonistiske grep i energipolitikken.

En støtter altså sanksjonene, men er ikke villig til å være med på å betale prisen: Usikkerhet i energimarkedene.

Det er også påfallende hvor lett og effektivt det er å argumentere for proteksjonistiske grep, på sviktende grunnlag. I den norske debatten de siste ukene er det blitt sagt at norske vannmagasiner tømmes, til fordel for eksport.

Tallene viser at eksporten slett ikke er høyere enn vanlig, faktisk er nettoeksporten til nå i år lavere enn i fjor og året før. Kraften som eksporteres nå er dessuten i hovedsak elvekraft og vindkraft – som ikke påvirker fyllingsgraden i vannmagasinene.

Den norske regjeringen, som alle andre lands myndigheter, har først og fremst ansvar for sine egne borgere. Det er gjerne kronargumentet som løftes når kriser strammer seg til. Men det ansvaret omfatter også å ivareta gode relasjoner til våre viktigste allierte og handelspartnere.

Vi kan trenge kriseløsninger, men de må utformes på en måte som ikke unødig svekker eller ødelegger våre internasjonale forbindelser.

Politikere elsker å gjøre seg høye, mørke og handlekraftige. Senterpartiets Geir Pollestad skriver i et innlegg her i avisa at «tomme norske vannmagasiner» gjør det enklere for Putin å «kneble Europa til lydighet». Det er en sterk overvurdering av både Norges og vannkraftens betydning, men det er først og fremst å snu bildet fullstendig på hodet. Det er ødelagt europeiske samarbeid som vil gjøre det lett for Putin å kneble Europa.

Styrken i Europa ligger i samarbeidet. Slik matches og overgås Russlands makt og innflytelse. Det er bedre å henge sammen, enn å henges hver for seg.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer