Framtiden i våre hender lanserte nylig en rapport som viser at en klesindustri på speed betyr stadig verre arbeidsforhold for de som lager klærne våre.

Vi importerer stadig mer klær fra de landene det er aller verst å være tekstilarbeider i. Over halvparten av klærne som kommer til Norge er produsert i Kina, Bangladesh og Malaysia som alle har systematiske brudd på arbeiderrettigheter.

Fire av sju kleskjeder vi i Framtiden i våre hender har undersøkt – KappAhl, Lindex, H&M og Bestseller – får også klærne sine produsert i Burma, som har blitt et av verdens farligste land å være arbeider i etter militærkuppet i fjor.

Lager du klær for det norske markedet har du med all sannsynlighet opplevd å ha bli truet fra å organisere deg i fagforeninger, eller blitt oppsagt uten lønn, eller rettsforfulgt da du ba om bedre rettigheter.

Kjedene kan tilby kunstig billige klær nettopp fordi de outsourcer produksjonen sin til land hvor miljøreguleringer og arbeiderrettigheter står svakt, for ikke å snakke om lønnsnivået.

Alle kjedene Framtiden i våre hender har undersøkt har såkalte åpne leverandørlister, og oppgir selv at de gjennomfører kontroller av fabrikkene. Men disse kontrollene gjennomføres gjerne av innleide selskaper, av fabrikkene selv eller myndighetene i produksjonslandet som alle kan ha insentiver til å ikke avdekke kritikkverdige forhold.