Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Små skritts politikk

Knut Hamsun var en stor dikter i en liten by, og Grimstad vil ikke lenger være smålig mot ham.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VEL OPPE PÅ TOPPEN av Fløyheia kan jeg se ut over Grimstad som ligger og soler seg langt ut i november. Jeg kan se kirketårn og sjømerker, men er ærlig talt mest opptatt av å se hvor jeg går. Det er kronglete og bratt til begge sider, og jeg føler meg litt dum der jeg går og leter etter veien. Det er ikke engang min egen skyld. Jeg skrev bare om Knut Hamsuns forsøk på å få postlagt et kort til Nørholm da han satt som arrestant og kom uforvarende til å skrive om en kommunal kulturplan. Når Grimstad kommune vil profilere Hamsun og dikterens tilknytning til byen, kan de ikke gjøre det med byster og gatenavn. De kan knapt nok gjøre det langs allfarvei, og derfor går jeg andpusten i Hamsuns fotefar over Fløyheia. Der gamlingen i 1945 strevde seg fram for å komme seg usett til ei postkasse nede i byen, skal dagens Hamsun-elskere kunne følge etter. Det er bokstavelig talt på gjengrodde stier fra Grimstad sykehus, opp den bratte Fløyheia og videre nedover Møllerheia til de dumper ned i byen og kan spasere bort til Grefstad jernvarehandel der postkassa sto.

VERDENSLITTERATURENS mest berømte postkasse står der den dag i dag, men Hamsuns verdensberømmelse vil ikke byens innbyggere belemres med riktig ennå. Derfor kommer de fem ruslesporene etter dikterens vandringer som en kulturplan. «Stillferdige tanker om profilering av Knut Hamsun i Grimstad» heter det lille heftet med bilder og beskrivelser av stier og steder der dikteren gikk. I området rundt hjemmet på Nørholm som bonde og berømt dikter, rundt Grimstad sykehus og Landvik gamlehjem som arrestant etter krigen. I Landvik skal vi kunne følge Hamsun langs veien til Skiftenes der han søkte ly under en heller og skrev en ung baptistprest fra Nord-Norge inn i verdenslitteraturen. Presten ble i forbigående omdiktet til Martin fra Kløttran som gikk barbeint for å spare på skoa som han hadde over skulderen. Hamsun tok den intetanende emissæren og gjorde ham til en tragedie av ulykkelig kjærlighet til piken Alvilde. Noen få setninger med en blyant, og leseren sitter trollbundet. Selv om Martin fra Kløttran høyst sannsynlig er Hjalmar Henningsen som for tre år siden ble intervjuet av Dagbladet sammen med sin kone hjemme på Tøyen. Og som åpenbart ikke hadde hørt om noen Alvilde.

DENNE HELLEREN skal etter planen få et skilt. Om det ennå er for tidlig å gi Hamsun et gatenavn i Grimstad, skal ruslesporene skiltes og merkes. Postkassa ved Grefstads jernvarehandel skal erstattes med ei tidstypisk etterkrigskasse, og det er tanken at jernvarehandelen skal få et eget poststempel der turistene kan få stemplet sine egne Hamsun-kort. Det kan knapt forarge noen. Selv ikke i Grimstad der nazisten Hamsun ennå kaster lange skygger over dikteren. Men heller ikke Hamsun-elskerne i byen vil ha en ny opprivende debatt som den de fikk om forslaget om å sette opp en byste av ham for ti år siden. Grimstad kommune driver de små skritts Hamsun-politikk. De vil ikke provosere, men kan ikke godt late som om Hamsun aldri bodde der. Grimstad har slåss for sin status som Ibsen-by og kulturby, og kan ikke fornekte at Hamsun er en del av byens historie. - Vi har ikke tenk å hylle noen, men ganske enkelt ta historien som den er, sier rådmann Hans Ole Ziegler.

RUSLESPORENE ETTER HAMSUN er ment som små tankedrypp i påvente av at tida skal bli moden også for ham. Et forprosjekt om et nasjonalt Ibsen-Hamsun-senter i byen er skissert. Salen der dikteren fikk sin inndragningsdom i 1947 er en del av byens bibliotek og kan med letthet restaureres til en del av et framtidig museum. Byen har grepet fatt i stortingsmeldingen om arkiver, bibliotek og museer og ser for seg et nasjonalt dokumentasjonssenter for Ibsen og Hamsun. Snart 100 år etter at Ibsen døde og 50 år etter at Hamsun fulgte etter, kan vel også våre to mest kjente diktere enes. Om enn kommunalt.

KNUT HAMSUN lever videre også uten dokumentasjonssenter og gatenavn. De som leser ham, kan med letthet se for seg den gamle dikteren der han strever seg opp den bratte bakken fra Grimstad sykehus. De vil trolig ha større glede av å følge ham i tekst og fotspor enn å høre foredrag med lysbilder på et museum. Uansett er det bare et tidsspørsmål før Hamsun-navnet kan brukes på gater og museer selv på Sørlandet. Det nytter bare ikke å presse det fram i en sjøfartsby der det ennå lever mange som mistet en av sine kjære på sjøen under krigen. Som en av byens respekterte skippere sa for noen år siden.

- Kan dere ikke i det minste vente til jeg er død.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!