DEBATT

Likhetslandet Norge:

Smil, du har gjort en dårlig deal

Vi har lommer av mistillit i tillitslandet. Hvis vi ikke vokter oss, kan deler av befolkningen bli stående permanent utenfor det demokratiske fellesskapet.

LAV TILLIT: Nesten en av fire valgte å ikke stemme i 2021, og en av ti har liten eller ingen tillit til politikere og nesten en av tre mener det politiske systemet ikke – eller bare i svært liten grad – tillater folk å påvirke myndighetene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Cornelius Poppe / NTB
LAV TILLIT: Nesten en av fire valgte å ikke stemme i 2021, og en av ti har liten eller ingen tillit til politikere og nesten en av tre mener det politiske systemet ikke – eller bare i svært liten grad – tillater folk å påvirke myndighetene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Axel Fjeldavli
Axel Fjeldavli Vis mer

For mange er hverdagen i ferd med å komme tilbake nå. Det er ok å gå på samme side som noen på fortauet, greit å sitte ved siden av noen på bussen, bent fram hyggelig å få en klem av noen du er glad i, selv utenfor din nærmeste kohort.

Men vi kommer ikke ut av dette på likt. Det er alltid de som har minst fra før, som rammes hardest av kriser, ifølge pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund.

Corona har også vært et slag i magen på de samme som fra før ikke stolte på politikere eller stemte ved valg. Jeg frykter lommene av politisk mistillit kan vokse seg større. Ikke fordi folk ikke får lov til å delta, men fordi de ikke føler systemet er til for dem.

Diskusjonene om det norske demokratiets tilstand – et system som er friskt, ikke sykt – bør ha disse lommene som utgangspunkt. Nesten en av fire valgte å ikke stemme i 2021, og en av ti har liten eller ingen tillit til politikere og nesten en av tre mener det politiske systemet ikke – eller bare i svært liten grad – tillater folk å påvirke myndighetene. Det er faktisk ikke uvesentlig, selv om tilstanden er blant de aller beste i Europa.

Fra de tallene som allerede finnes fra corona, vet vi at lavinntektsgrupper har hatt vanskeligst for å følge råd om reiserestriksjoner og fysisk distanse. Det er ikke rart, når vi vet hvor sterk sammenhengen mellom inntekt og trangboddhet er, og hvor mange lavtlønnede som har befunnet seg i coronaens førstelinje.

Samtidig er det også blant arbeidstakere med lav lønn, permitteringene har vært mest utbredt. I den første, harde bølgen av permitteringer våren 2020 var det nesten fem ganger så vanlig med permittering blant de med kort utdanning og lav inntekt, som blant de med lang utdanning og høy lønn.

I et nytt Agenda-notat går jeg gjennom tall for deltakelse i, og tillit til, det norske politiske systemet. Personer med kortere utdanning og lavere inntekt deltar mindre og har lavere tillit. Det samme gjelder for de som bor på mindre steder og i mindre sentrale strøk – særlig Nord-Norge – og for innvandrere. Også hvis man ser på type jobb, er det tilsvarende: Deltidsarbeidstakere lavere enn heltid, praktiske yrker lavere enn akademiske.

Valgforsker Bernt Aardal beskriver det slik for deltakelse i valg: «Sammenhengen er enkel og grei: jo høyere sosial status og jo bedre integrert man er i samfunnet, jo høyere er valgdeltakelsen.» Sammenhengen er ikke ny. Det er likevel påfallende hvordan dette er en del av de samme menneskene som har båret den tyngste børen for corona.

Alle vi som er opptatt av demokratiets tilstand må spørre oss: Hvordan sikrer vi at de som har blitt hardest rammet ikke mister trua på at fellesskapet er til for dem?

Kanskje ligger svaret i samfunnsviteren Fritz Scharpfs poeng om at politisk legitimitet kan deles i to former for legitimitet. For det første må det leveres politiske resultater. Systemet må ha output-legitimitet. Dette for eksempel allmenne størrelser som økonomisk vekst, stabilitet og trygghet – leverer myndighetene?

Men for Scharpf er ikke dette nok. Med gode nok resultater levert, hadde diktaturet Kina i teorien kunnet score like godt på legitimitet som Norge – hvis man bare så på output. Også input-legitimitet er viktig. Her blir spørsmålet hvor gode mekanismene som «henter inn» folkemeningen er, for eksempel gjennom valgdeltakelse – eller høringer, som er vanlig i Norge.

I vårt tilfelle må altså politikken bli bedre på å levere politiske resultater som svarer til interessene til de av oss som har båret den tyngste børen under corona. De samme som fra før har fått en dårlig deal fra samfunnet på mange områder i livet.

For eksempel: Klarer politikerne å redusere de økonomiske forskjellene mellom bunnen, midten og toppen? Kommer det velferdsløft som gjør hverdagen lettere og bedre? Kommer det tiltak for tryggere nabolag og et sunnere boligmarked? Lavtlønnede er blant dem som bør flyttes fram i køen når vi fordeler overskuddet av det vi har skapt i fellesskap her i landet. For samfunns-limets skyld.

Men vi bør også gjøre mer for å åpne opp demokratiet, for å låne ordene fra Yale-professor Hélène Landemore, som Tankesmien Agenda og Universitetet i Oslo inviterte til å forelese i Universitetets aula forrige uke. Hun skriver om demokratisk innovasjon, nye måter å tenke demokrati på, ideer vi kanskje har glemt fra demokratiets begynnelse i det gamle Hellas. Som prosessen knyttet til ny grunnlov på Island i 2010, hvor grunnlovsforsamlingen ble satt sammen gjennom et tilfeldig utvalg av islandske borgere.

KJENDIS-STEMMER: Vi har tatt turen ut på den rød løperen for å finne ut hva norske kjendiser stemmer ved Stortingsvalget 2021. Video: Rød Løper Vis mer

Landemore er en spennende, men også radikal demokrati-tenker. Vi burde ta Landemores utfordring om mer demokratisk innovasjon – for å gi alle i befolkningen like forutsetninger for å delta i utformingen av lover og politikk. Den skjeve fordelingen av deltakelse og tillit viser at det sannsynligvis ikke er tilfelle i dag.

Lommer av politisk mistillit kan vokse fram, også i tillitslandet Norge. Det er ikke å forvente at folk tenker smil, du har gjort en god deal, om dealen er dårlig.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer