DEBATT

Smittevern:

Smittekaos i skolen

Mens samfunnet har tatt opp kampen for å hindre spredningen av covid så gjelder ikke dette innenfor skolens fire vegger.

LITE HJELP Å FÅ: Nå er det lite, om ingen, veiledning knyttet til hvordan håndtere skolehverdagen under dagens økende smittetrykk. Det oppleves derfor som om det er opp til oss ansatte hvordan vi skal forholde oss til det stadig skiftende situasjonsbildet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock
LITE HJELP Å FÅ: Nå er det lite, om ingen, veiledning knyttet til hvordan håndtere skolehverdagen under dagens økende smittetrykk. Det oppleves derfor som om det er opp til oss ansatte hvordan vi skal forholde oss til det stadig skiftende situasjonsbildet, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Are Nerem
Are Nerem Vis mer

Smitten øker og det innføres nasjonale og regionale smitteverntiltak flere steder i landet. Skolene derimot, de er fortatt som travle veikryss. Uten signaljustering. Og med sunn fornuft som beste våpen.

STRAMMER INN: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad svarer på Dagbladets spørsmål om corona og omikronvarianten. Vis mer

Da regjeringen innførte regionale tiltak fra natt til fredag 3. desember uttalte statsminister Jonas Gahr Støre følgende: «Det er viktig at vi raskt begrenser kontakt og mobilitet i disse områdene».

Lillestrøm kommune er ett av disse områdene. Likevel, mens samfunnet har tatt opp kampen for å hindre smittespredning, og det innføres påbud om både hjemmekontor og bruk av munnbind, så gjelder ikke dette innenfor skolens fire vegger.

Nå er det lite, om ingen, veiledning knyttet til hvordan håndtere skolehverdagen under dagens økende smittetrykk. Det oppleves derfor som om det er opp til oss ansatte hvordan vi skal forholde oss til det stadig skiftende situasjonsbildet. I fraværet av andre retningslinjer, har vi egentlig bare sunn fornuft å forholde oss til?

Men det er en krevende øvelse, for vi står plantet i en arbeidshverdag hvor smitteverntiltakene stopper ved inngangsdøra, og hvor man strengt tatt ikke vet hvilket situasjonsbilde man forholder seg til. For eksempel, hvor mange av elevene på ungdomstrinnet har takket ja til vaksine? Snakker vi 90 eller 30 prosent?

En annen utfordring er at mange ansatte beveger seg mellom bosted i en kommune til arbeidsplassen i en annen. Disse ansatte har også egne barn, som da går på andre skoler enn der de selv jobber. Og hva skjer når barn av ansatte smittes, uavhengig av bosted? Jo, i påvente av svar på om det er delta eller omikron, så skal foreldrene møte på jobb.

I praksis betyr det at skolene er som travle veikryss, hvor elever og ansatte går inn og ut uten begrensninger, og mulig også bringer smitte med seg fram og tilbake. Også over kommunegrensene.

I det store bildet, er det også problematisk at det bare er elevene som får utdelt hurtigtester. De ansatte er til stede i det samme arbeidsfellesskapet, og mange krysser kommunegrensene for å komme på jobb. De har utallige nærkontakter hver dag gjennom undervisning i ulike fag, men de får ikke utdelt test.

Vil tro det er en risikofaktor i kampen mot å begrense smittespredning?

Det er uttalt fra flere hold at det er viktig å skjerme barn og unge fra en ny nedstengning. Jeg er ikke uenig i det, snarere tvert imot, men hva skjermer vi oss egentlig mot?

Det er ingen tvil om at skolen står i en spagat mellom ivaretakelsen av elevenes rettigheter etter opplæringsloven og de ansattes – og elevenes – forsvarlige arbeidsmiljø. Men skal vi tøye strikken og opprettholde en normal skolehverdag så lenge at økt smitte tvinger fram en nedstengning? For det er nettopp dette vi nå leser om at skjer andre steder på grunn av høyt sykefravær.

Og da er det viktig ikke å blande kortene. Nedstenging er da ikke lenger et smitteverntiltak, men et resultat av manglende tiltak i skolene.

Og slik går dagene. Helt til fornuften tar oss?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer