KOMMENTARER

Sommerens tristeste historie

Det begynte som en artig snakkis, og endte som sommerens tristeste historie - om vårt umulige forhold til naturen.

FREYA: Tre personer som badet på Kadettangen i Bærum fikk et litt for nært møte med hvalrossen Freya. Video: Tipser Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

En varm julidag i sommer skulle jeg på det jeg tenkte var en artig reportasjetur. Jeg skulle speide etter hvalrossen Freya, som nå hadde søkt tilhold i Frognerkilen i Oslo.

Allerede var historien om Freya blitt sommerens snakkis. Forfatter Torgrim Eggen hadde skrevet en kostelig kommentar i Klassekampen om folket rundt Oslofjordens møte med skapningen. Frykt og avsky, kriseteam og krisemaksimering. Det kunne virke som en 600 kilos 5-åring fra Arktis på villspor i sørligere strøk var mer enn vi kunne håndtere.

Som om vår sivilisasjon var så skjør at Freya var nok til å få oss ut av balanse.

Det viste seg, forbløffende nok, å være riktig.

Jeg så konturene av dette denne dagen i juli. Det ble ikke så moro og koselig å være på hvalross-safari. Det ble skummelt.

Mens myndigheter hadde begynt å sende ut advarsler om å holde seg på avstand fra hvalrossen, sirklet ivrige tilskuere rundt. Vi sto på betryggende avstand og så båtfolk, kajakkpadlere og ungdommer på SUP gli nysgjerrig i retning av det unge rovdyret. Den bykset mot dem. Av irritasjon? Ville den leke? Hvem vet.

FREYA: Hvalrossen har fått mye oppmerksomhet i sommer, da hun har vært på jevnlige besøk forskjellige steder i Oslofjorden. Vis mer

Det var uansett liten tvil om at dette fort kunne ende fatalt. Sommeren har gått videre. Freya har flyttet seg til nye, yndede badeplasser innerst i Oslofjorden. Mønsteret har vært det samme. Vår egen nysgjerrighet, eller dumdristighet, har ført til nye, dramatiske møter mellom hvalross og mennesker.

Vi klarer rett og slett ikke å ligge unna.

Da Freya flyttet på seg til et nytt sted for noen uker sider, valgte Fiskeridirektoratet å holde det nye tilholdsstedet hemmelig. Illustrerende nok.

Sommerens mest umulige hemmelighet, sannsynligvis.

Oppstyret rundt Freya vekket kjærlighet og interesse for dyret, men først og fremst viste det hvor dårlige vi er på å forholde oss til det ville dyrelivet. Det er morsomt og interessant med naturen, men bare så lenge det ikke fører til noe som helst krav om tilpasning fra vår side.

Dermed var det dette som ble fortellingen om Freya. Ikke den morsomme, sommer-uskyldige snakkisen, men den kjente visa. Den om menneskets møte med naturen, og vår sakte, systematiske ødeleggelse av den. Det verste er egentlig at omstendighetene tilslutt gjorde alt annet enn en avlivning umulig.

Sommeren er snart over. Og historien om Freya endte med å bli sommerens tristeste snakkis.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer