Sosialhjelp er for et knipetak

Kronikk av sosialminister Guri Ingebrigtsen.

Sosialministeren lei seg for å ha såret

Av Dagbladets oppslag i går ser det ut som jeg mener at de fleste sosialhjelpsmottakere er narkomane - og at sosialhjelpen bør være lav fordi det ikke hjelper å gi dem mer penger.

Dette blir skjevt i forhold til hva jeg mente å få fram.

Først: Sosialhjelp skal ikke være noe mennesker må ha i måned etter måned. Til forskjell fra trygdeordningene som er langvarige ytelser, er sosialhjelp ment å være et bidrag til å komme gjennom økonomiske knipetak. De fleste av oss lever av eget arbeid (eller opptjent pensjon). Forhindres vi fra det av ulike grunner, får vi sykelønn, uføretrygd, arbeidsledighetstrygd eller overgangsstønad for enslige forsørgere. Skulle alle disse kildene feile, er sosialhjelpen sikkerhetsnettet som kan bidra til økonomisk trygghet. Derfor er sosialhjelpen annerledes enn alle andre stønader ved at husholdets totale inntekt suppleres slik at man kan klare seg.

Mange langtidsklienter på sosialkontorene er rusmisbrukere . Vi løser ikke deres problemer ved å øke satsene for sosialhjelp. Dagbladets journalist både gjengir og kommenterer mine uttalelser. Han finner dem «oppsiktsvekkende». Skal vi tolke det slik at Dagbladets syn er at samfunnets hjelp til narkomane skal være å skrive ut sjekker? Det vil jeg kalle en oppsiktsvekkende og rå sosialpolitikk.

Avisens reportasjer tok utgangspunkt i en debatt om barnetrygd og kontantstøtte skal holdes utenom beregningene av sosialstøtte. Sosial- og helsedepartementet har i et rundskriv gjort det klart at alle inntekter tas i betraktning når sosialhjelpen utmåles. Det er et bredt flertall på Stortinget bak dette synet. Vi mener faktisk at summen av offentlige støtteordninger ikke skal være mer attraktiv enn egen arbeidsinntekt. Det ville i lengden bidra til å undergrave den høye arbeidsdeltakelsen vi har i Norge.

Å redusere forskjellene i samfunnet er en hovedoppgave for oss i Arbeiderpartiet. Men da er det ikke først og fremst sosialhjelp som er løsningen. Vi satser på å få folk i lønnet arbeid. Det finnes mange som ønsker å gjøre en innsats i arbeidslivet, men som i dag ikke får anledning til dette. Blant dem som har innvandrerbakgrunn, er arbeidsledigheten over sju prosent. Det må vi rette på. Og det må bli lettere for dem som ikke kan jobbe hundre prosent, å jobbe litt og kunne kombinere dette med trygd. Så må vi sørge for at alle får mulighet til å skaffe seg en bolig. Arbeiderpartiet har lagt opp til at det bygges 1000 flere utleieboliger og 1000 flere studentboliger pr. år. Vi skal styrke boligtilskuddet i Husbanken, gjøre bostøtten bedre, øke innsatsen for dem som ikke har noe sted å bo - og redusere bruken av hospits. Og vi må sørge for at de som er dårligst stilt, løftes opp gjennom økning i folketrygdens barnetillegg, økonomisk trygghet for unge og syke uten rett til sykepenger - og bedre mulighet til deltakelse i utdanning og arbeid for enslige forsørgere. Vi skal halvere barnehageprisene, gjøre skolebøkene i videregående skole gratis og fjerne egenandelene i skolen.

Men aller viktigst er det å sørge for at sykehus, skoler, omsorg og trygdeordninger fortsatt baseres på fellesløsninger, og at velferden bygges videre ut. Det får vi ikke til dersom Høyre vinner fram og bruker opp pengene på store skattelettelser til dem som tjener mest i dette landet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.