Sosialliberale steroider?

HORNBURG, LINDSETH

og Sending fra Sosialliberalt Forum stiller 27. juli spørsmål om hva som er galt med norsk politikk siden Maktutredningen har konkludert med at folkestyret er svekket. Det er et prisverdig initiativ, men istedet for å trekke opp en viktig debatt om hvordan det politiske system kan gjøres mer fleksibelt, fordeler artikkelforfatterne skyld og hevder at løsningen er et sosialliberalt alternativ i norsk politikk. Problemet deres blir å tydeliggjøre sosialliberalismen som et selvstendig alternativ, uavhengig og hevet over dagens politiske landskap.

Sosialliberalerne må, for at begrepet sosialliberal skal ha noen mening, ha akseptert at samfunnet ikke per definisjon står i konflikt med individet, men at samfunn og individ er gjensidig avhengige av hverandre, slik vi sosialdemokrater lenge har ment. De må ha godtatt at en godt fungerende velferdsstat ikke er en konkurrent til individuell frihet, men en forutsetning for det. Bare en godt drevet offentlig sektor kan sikre innbyggerne like muligheter. For eksempel har kvinners muligheter til å realisere seg selv, ikke bare økt som resultat av troen på at alle mennesker er like mye verd, men også fordi staten har bygget barnehager og gjort utdanning tilgjengelig for alle. Innholdet i termen «sosial» for dagens sosialliberalere, er i stor grad definert gjennom den sosialdemokratiske velferdsstaten. Til tross for at deres verdensanskuelse i stor grad baserer seg på sosialdemokratisk tankegods, synes det å være en sentral drivkraft for mange selverklærte sosialliberale å angripe Arbeiderpartiet.

MANGE SOSIALLIBERALERE

, inkludert de tre artikkelforfatterne, har valgt å klumpe seg sammen i partiet Venstre, et parti som fremstår mer som sauebøndenes, sirkuselefantenes og småbedriftenes talerør enn som forsvarere av liberale verdier. Gjennom samarbeid med KrF, FrP og Høyre, har 'liberale' Venstre også beveget seg bort fra meningsfeller på venstresida i sentrale livssynsspørsmål. I saker som kampen for fri abort, ytringsfrihet og retten til å leve i forpliktende homofilt samliv, har Venstre og deres lekekamerater trist rulleblad. Når artikkelforfatterne etterlyser et selvstendig sosialliberalt alternativ, må vi vel forstå det som en pensjonering av partiet Venstre? Vi ønsker de tre artikkelforfatterne og andre sosialliberalere velkommen i Arbeiderpartiet - det mest genuine sosiale -og liberale prosjektet i Norge.

annonse

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.