KOMMENTARER

Sp er en forkortelse for Svarteper

Ap ble spådd en vanskelig tid i regjering. Men det er Senterpartiet som ser ut til å sitte igjen med svarteper i regjeringen Støre.

VANSKELIG ROLLE: Finansminister Vedum går til en rolle som han egentlig feilet på i valgkampen, skriver Dagbladets politiske redaktør Geir Ramnefjell. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
VANSKELIG ROLLE: Finansminister Vedum går til en rolle som han egentlig feilet på i valgkampen, skriver Dagbladets politiske redaktør Geir Ramnefjell. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det startet bra. SV forlot Hurdalssjøen hotell, og det ble en «Ap/Senterparti-basert regjering», slik Vedum ville. Senterpartiet har også fått en solid andel av statsrådene. Likevel har det nå begynt å lugge.

Sp er kjent for sine evner som forhandlere, men denne gangen ser det ut som partiet har manøvrert seg inn i en defensiv rolle i regjeringsprosjektet.

KOMMENTATOR: Geir Ramnefjell, politisk redaktør i Dagbladet
KOMMENTATOR: Geir Ramnefjell, politisk redaktør i Dagbladet Vis mer

Allerede da regjeringsplattformen ble presentert forrige uke måtte Sp erkjenne tap i en rekke saker med stor symbolverdi. Partiet måtte gi opp lovnaden om å bevare Andøya flystasjon som base for Forsvarets overvåkingsfly, og det måtte droppe kampen for å redde Ullevål sykehus. Sp's forslag til hvordan sammenslåtte kommuner skulle kunne løsrive seg igjen, ble heller ikke en del av Hurdalsplattformen.

Men også seieren som ble varslet på forhånd – om å gjenopprette høyskolen på Nesna – har møtt kritikk som det ikke har vært mulig å feie unna. Det er et dårlig tegn.

Detaljene i saken viser at beslutningen om nedleggelse, om enn tung og med vanskelige avveininger, var godt begrunnet. Da styret vedtok å legge ned, var det bare 21 studenter ved campus Nesna. Frp’s stjerneskudd, stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad fra Trøndelag, var saksordfører da universitets- og høyskolereformen ble behandlet i Stortinget i 2015. I et Facebook-innlegg forrige uke gikk han saklig gjennom historien bak Nesna-nedleggelsen, og pekte på dilemmaene knyttet til å opprettholde studiestedet. Det samme har Høyres Henrik Asheim gjort, i tillegg til mange stemmer fra akademia.

Den sterke og brede motstanden mot reetableringen på Nesna er trolig et frampek mot kommende «reverseringer». Det som var en enkel kritikk for Sp å formulere i opposisjon, vil by på langt mer trøbbel når det skal gjennomføres i posisjon.

Og her er partiet sårbare. Vedum har pekt ut en rekke «reverseringsministre».

Sp’s folk rundt Kongens bord skal forsvare valgløfter om reversering på en rekke områder. Samtidig er muligheten til å gjennomføre endringene begrenset – regjeringsplattformen er langt mer moderat enn det Sp var i valgkampen.

NY: Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum presenterer Hurdalsplattformen. Vis mer

Kontrasten til hvordan Ap har posisjonert seg i regjeringen er slående. Mens Ap har tatt full kontroll over arbeidet med å omstille økonomien – et offensivt prosjekt, har Senterpartiet rigget seg for forsvarskamp. Med litt sløve våpen.

Rollene er dermed snudd. Mens det på forhånd var en utstrakt oppfatning at Ap var partiet som ville få det vanskeligst i en mindretallsregjering med to partier, presset fra venstresida, ser det nå mer ut som det er Senterpartiet som har blitt sittende med svarteper.

Statsrådpostene i seg selv illustrerer poenget.

Finansminister Vedum går til en rolle som han egentlig feilet på i valgkampen. Som fri opposisjonspolitiker på vårparten kunne male med bred pensel, med stor suksess. Da han i valgkampen hadde jekket opp statusen til statsministerkandidat, ble han presset på detaljer og manglet gode svar. De vil han trenge nå. Finanskapittelet i regjeringsplattformen viser at han ikke bare får ansvaret for avgiftspolitikken, men også regjeringens grep med klimabudsjett – altså hvor mye utslipp hver enkelt sektor skal kunne ha. Vedum får dermed et enormt kontrollspenn og vil bære mye av ansvaret for både de trøblete klimaavgiftene og «fordelingen» av utslipp i samfunnet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) er allerede utpekt som en mann som skal gå i «krigen» mot akademia. Reaksjonene kan bli heftige, slik Nesna-saken har gitt en forsmak på – både fra politiske motstandere og fra en sektor som ikke er redd for å bruke ytringsfriheten.

Utnevnelsen av Odd Roger Enoksen (Sp) fra Andøya som forsvarsminister er nærmest en personifisering av Andøya-tapet. Det er et dristig grep. En forsvarsminister med begrenset mulighet til å gjøre store grep ellers i Forsvaret, vil kunne ende opp med å bli målt på hvordan regjeringen lykkes med å bruke de 250 millionene som er satt av for å utvikle Andøya-samfunnet videre.

Kommunalminister Bjørn-Arild Gram (Sp) skal gjøre endringer i inntektssystemene for kommunene, og justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) skal gjenopprette politiet og rettsvesenets tilstedeværelse i distriktene, men i relativt beskjeden grad skal vi tro regjeringsplattformen. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) skal blant annet forkorte og endre kontantstøtten til å bli en ventestøtte for søkere til barnehageplass, i strid med Sp’s politikk.

Landsbruksminister Sandra Borch har særlig én viktig oppgave: Å få bøndenes inntekter opp. Det vil være en krevende balanse, både fordi hun møter en splittet sektor med Småbrukarlaget og Bondelaget som har ulike interesser, og fordi et nærmest umettelig behov for lønnsvekst i sektoren støter mot et annet onde partiet gjerne vil hindre: Høyere priser og dermed mer svenskehandel.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim, partiets grønne nestleder, har derimot gode muligheter for å få gjennom sine prosjekter. Hun vil dessverre kunne lide under at politikkfeltet hennes er kronisk underbelyst i norske medier.

Senterpartiet skal i det hele tatt slite med å få synliggjort store seire. De som måtte komme vil risikere å bli overdøvet av kritikk for lovnader som ble gitt i opposisjon, men som ikke innfris.

For nå får Sp smake sin egen medisin. Politiske motstandere er på hevntokt. Frp har allerede gått målrettet til verks. Listhaug ansvarliggjør ene og alene Sp i avgiftspolitikken. Høyre er i gang, i sedvanlig detalj, med å plukke på Sp’s reverseringer. Sp er i også sårbare for angrep fra venstresiden. Sp har en klart mer statsaktivistisk næringspolitikk enn Ap, og Rødt benytter nå muligheten med de høye strømprisene. Moxnes og hans forsterkede gruppe på Stortinget vil ha et stort repertoar å spille på. Og hver tiende Sp-velger har Rødt som andrevalg.

Sp er ikke bare i forsvarsposisjon, de blir angrepet fra alle kanter.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer