KOMMENTARER

Spania ofrer Vest-Sahara

For å blidgjøre Marokko har Spania utløst krise med sin viktigste leverandør av gass, Algérie, idet EU kjemper for å bli uavhengig av russisk gass, skriver Einar Hagvaag.

FORSONING: Spanias statsminister, Pedro Sánchez, fikk æren av å spise «iftar», måltidet der fasten brytes etter solnedgang under fastemåneden ramadan, med kong Mohammed VI og hans familie 7. april. Spania støtter for første gang kongens plan for Vest-Sahara, som Marokko okkuperer. Foto: Det Kongelige Slottet i Marokko / AP / NTB
FORSONING: Spanias statsminister, Pedro Sánchez, fikk æren av å spise «iftar», måltidet der fasten brytes etter solnedgang under fastemåneden ramadan, med kong Mohammed VI og hans familie 7. april. Spania støtter for første gang kongens plan for Vest-Sahara, som Marokko okkuperer. Foto: Det Kongelige Slottet i Marokko / AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Overraskende og brått har statsminister Pedro Sánchez i Spania gjort ei kuvending og brutt med 47 års tverrpolitisk samstemt utenrikspolitikk. For å løse langvarig diplomatisk krise med Marokko, gir han støtte til Marokkos plan for Vest-Sahara, den tidligere spanske kolonien, som Marokko har okkupert fra1975. Kong Mohammed VI av Marokko la i 2007 fram en plan der Vest-Sahara skal få en viss grad av sjølstyre innenfor hans kongerike.

I et brev til kongen kaller Sánchez hans plan for «det mest seriøse, realistiske og troverdige grunnlaget for å løse striden». Brevet ble offentliggjort fredag 18. mars av kongehuset i Rabat og slo ned som ei bombe i Spania, hvor Sánchez ikke har noe politisk flertall for linjeskiftet.

Men dette utløser ny diplomatisk krise med Algérie, som er den viktigste leverandøren av gass til Spania. Algérie støtter frigjøringsfronten Polisario, som krever folkeavstemning om uavhengighet i tråd med vedtak i Sikkerhetsrådet i FN. Spanias regjeringer har tidligere støttet løsninger som er «varige», «gjensidig godtatt av partene» og under oppsyn av FN.

Marokko sender nå sin ambassadør tilbake til Spania, mens Algérie har kalt hjem sin ambassadør, Said Moussi. «Et historisk forræderi» mot folket i Vest-Sahara, på linje med da Spania i 1976 trakk seg ut, sa en ikke navngitt diplomat fra Algérie. Forholdet til Spania er «alvorlig skadet», sa mandag Amar Belani, som er Algéries utsending til Vest-Sahara. Til Sánchez, som har sagt at dette snart glir over, sa han: «Den som tror på et kortvarig raseri fra Algérie er ikke i samsvar med virkeligheta.»

Presidenten i det statlige energiselskapet Sonatrach i Algérie, Touffik Hakkar, sa nylig til det statlige nyhetsbyrået APS: «Vi utelukker ikke å rekalkulere våre priser for vår spanske kunde.» Så, Algérie vil altså «regne litt på» hva dette skal koste Spania. Spania får nesten halvparten av sin gass fra Algérie. Til andre land er det ikke på tale å øke prisen. Hakkar la til, i anledning krigen i Ukraina: «Med våre utbygginger vil vi doble vår kapasitet innen fire år, så det åpner for lovende utsikter for våre europeiske kunder.»

Dette skjer idet EU forsøker å gjøre seg uavhengig av gass fra Russland og mens prisen på gass i Europa er skyhøy. I EU snakker man om å spare energi både i husstander og industri og til og med rasjonering av energi. I påska kom Italias statsminister, Mario Draghi, som er en dyktig politisk dramaturg, med spørsmålet: «Hva foretrekker vi, fred eller oppvarming eller, akkurat nå, nedkjøling, i huset?»

Italia er den største kjøperen av gass fra Algérie. 11. april var statsminister Draghi på besøk hos president Abdelmadjid Tebboune for å kjøpe mer. Nå får Italia 40 prosent av gassen landet bruker fra Russland og 30 prosent fra Algérie. Men i løpet av året kan Algérie overta som største leverandør. De to land skal også sammen utvikle fornybar energi og grønn hydrogen, ifølge Draghi.

Spania bærer et tungt historisk og moralsk ansvar for Vest-Sahara, som var spansk koloni fra 1883 til Spania trakk seg ut i 1976. Spania aktet da å avholde folkeavstemning om uavhengighet. Men daværende kong Hassan II av Marokko tok ikke sjansen på å tape folkeavstemninga og sendte i oktober 1975 inn soldater mot frigjøringsfronten Polisario. Like etterpå stilte han seg i spissen for «Den Grønne Marsjen» der han sendte inn om lag 350 000 sivile til å kolonisere området som er rikt på fosfater og fisk. Mauritania invaderte også, men ga snart opp.

Etter våpenhvile i 1991 satt Polisario igjen med om lag en firedel av området, stort sett ufruktbar ørken, ved grensa til Algérie i øst. Flertallet av innbyggerne flyktet til Algérie og bor ennå i flyktningleirer nær byen Tindouf. Sikkerhetsrådet i FN opprettet en FN-styrke (MINURSO) som skulle gjennomføre folkeavstemning om uavhengighet blant saharawiene. I fjor utnevnte FNs generalsekretær den italiensk-svenske diplomaten Staffan de Mistura som sin utsending til Vest-Sahara som denne uka la fram sin rapport.

Under pandemien ble lederen i Polisario, Brahim Gali, rammet av corona, og i april i fjor fikk han behandling i Logroño i Spania. Det utløste krise. Marokko har lenge drevet en slags hybridkrig mot Spania ved å se en annen vei når flyktninger prøver å ta seg inn i Spania, til Kanariøyene, fastlandet eller de to spanske enklavene i Afrika, Ceuta og Melilla. Nå var svaret å la mellom åtte og ti tusen, mesteparten mindreårige, ta seg inn i Ceuta 17. og 18. mai i fjor. Marokko kalte også hjem ambassadør Karima Benyaich fra Madrid. Fra 1. til 3. mars i år forsøkte 3 700 personer å komme seg over grensegjerdet og inn i Melilla, hvorav rundt 900 klarte det.

Sánchez og utenriksminister José Manuel Albares, begge fra Sosialistpartiet (PSOE), hadde ikke drøftet kuvendinga med andre partiledere på forhånd, heller ikke med regjeringspartiet Unidas Podemos (UP). Visestatsminister Yolanda Díaz fra UP sa: «Jeg gjentar min støtte til det saharawiske folket og vedtakene i Sikkerhetsrådet i FN.» Da han forsvarte seg i Deputertkongressen fikk Sáncjez og PSOE ikke støtte fra noe annet parti i salen. Hardest fordømmelse kom fra de baskiske og katalanske nasjonalistene, som vanligvis støtter ham.

Hva har Spania oppnådd med dette? Sánchez fikk 7. april æren av å spise «iftar», kveldsmåltidet når fasten brytes etter solnedgang, hos kong Mohammed og familien. Marokko skal ikke lenger kreve å få enklavene Ceuta og Melilla, ikke utvide økonomisk sone mot Kanariøyene og ikke slippe flyktninger over grensa, sier Sánchez. Det sier ikke Marokko noe om. Marokko vil aldri gi opp enklavene, like lite som Spania vil gi opp å få igjen Gibraltar fra Storbritannia. Ofrene er folket i Vest-Sahara. Og Spania trenger gass.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer