DEBATT

Skolegudstjenester

Splittelse satt i system

Julen er en vakker tid i det norske samfunnet. Samhold, familie og fellesskap – ja vi tar oss enda litt bedre tid til de rundt oss. Dessverre er det også en tid der skolen velger å splitte elevene og synliggjøre forskjeller.

ER DET GREIT?: Det er riktig at kristendommen har hatt en viktig plass i Norge, men det har mye annet også. Arbeiderbevegelsen har hatt vel så stor påvirkning på dagens samfunn. Hva om skolen skulle organisere deltakelse i 1. mai-tog, spør innsenderen Bildet er fra en skolegudstjeneste i Leinstrand kirke i 2018. Foto: Gorm Kallestad / NTB
ER DET GREIT?: Det er riktig at kristendommen har hatt en viktig plass i Norge, men det har mye annet også. Arbeiderbevegelsen har hatt vel så stor påvirkning på dagens samfunn. Hva om skolen skulle organisere deltakelse i 1. mai-tog, spør innsenderen Bildet er fra en skolegudstjeneste i Leinstrand kirke i 2018. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Øistein Sommerfeldt Lysne
Øistein Sommerfeldt Lysne Vis mer

Den offentlige skolen i Norge skal ikke lære elevene hva de skal tro på, det tror jeg de aller fleste vil være enige i. Tro er opp til elevene å finne ut av selv.

Likevel arrangeres det hvert år skolegudstjenester der elevene skal delta på religionsutøvelse. For skolegudstjenester er ikke noe pedagogisk opplegg om kristendommen, det er deltakelse i et opplegg som er ment å være forkynnende.

Skolen skal handle om kunnskap og læring, ikke om å tilbe en spesifikk gud. Så hvorfor har vi egentlig disse skolegudstjenestene? Noen påstår det er fordi julen er kristen, men det vet vi at er feil.

Her i Norge har vi feiret jul siden lenge før kristendommen kom til landet, det er derfor vi fortsatt bruker ordet «jul» og ikke «kristusmesse» som i mange andre land. Ikke er det å gå i kirken før jul en spesielt utbredt tradisjon heller, 9 av 10 nordmenn lar være å gå i kirken til jul.

Det betyr at det f.eks. er flere som spiser Grandiosa på julaften enn det er som går i kirken, uten sammenlikning for øvrig. Likevel får en enkelt religion muligheten til å behandle skoleklassen som en menighet.

For min del har julen alltid handlet om fellesskap, og de jeg feirer høytiden sammen med. Det handler om å bruke ekstra tid med familien, møte igjen venner man ikke har sett på lenge, og kanskje begrave en stridsøks eller to.

Mitt inntrykk er at nordmenn feirer jul av mange forskjellige grunner, men at samholdet og inkluderingen er en slags fellesnevner for de aller fleste. Er det ikke i så fall stikk i strid med selve kjernebudskapet når skolen splitter elevene rett før jul? Er det ikke nettopp det å splitte folk – i dette tilfellet elever etter hva de tror på – julen handler om å unngå?

I teorien er skolegudstjenester frivillig, men så enkelt er det dessverre ikke i praksis. For det første er det faktisk ikke elevene selv som bestemmer dette. Fram til de fyller 15 er det foreldrenes valg om de skal delta i gudstjenesten eller ikke. Jeg stoler på at mange gode norske foreldre snakker med barna sine og tar den avgjørelsen sammen, men dette er enormt sårbart.

Det kan også være kjempevanskelig å ikke bli med i kirken dersom nesten hele klassen skal. Det kan også være vanskelig å ville dra i kirken dersom alle andre synes det er noe herk. Det er nok sosialt press blant elever i norsk skole allerede, skal vi virkelig legge opp til enda mer?

Jeg hadde flaks og gikk på en skole der det bare var lærerne som reagerte på at jeg ikke ble med i kirken, men jeg har venner som møtte langt mindre forståelse fra sine medelever. Dette er splittelse satt i system.

Dersom man faktisk velger å ikke bli med i kirken sier loven at man har rett på et likeverdig faglig opplegg. Det hender jeg hører om steder der dette faktisk praktiseres, men det er sjeldent. Langt vanligere er det at det alternative opplegget er å plukke søppel, skrape tyggis av pultene, lage dorullnisser eller steke vafler til resten av skolen. Eventuelt har man opplegg som det jeg selv hadde på barneskolen, der vi istedenfor å gå i kirken ble satt til å lese i bibelen.

Gode alternative opplegg hadde ikke løst hele problemet, men det hadde i det minste vært formildende og gjort det litt greiere å ikke ville dra i kirken. I dag er det derimot nærmest lagt opp til at det skal være kjipt å ikke delta i tilbedelse av en gud man ikke tror på.

Hvis du leser dette og tenker at jeg kanskje har et poeng, men at det umulig kan være så farlig med litt gudstjeneste, vil jeg ta deg med på et lite tankeeksperiment.

Det er riktig at kristendommen har hatt en viktig plass i Norge, men det er det mye annet som har også. For eksempel har arbeiderbevegelsen hatt vel så stor påvirkning på dagens samfunn. Se for deg at skolen hvert år på 1. mai fikk elevene til å gå i tog, veive med røde flagg og synge internasjonalen. De hadde fått oppleve denne viktige delen av norsk kulturhistorie fra innsiden, og så kunne foreldre som absolutt ikke ville at barna sine skulle delta, fått kreve et alternativt opplegg.

Hadde du syntes dette var greit å ha i norsk skole? Hvis ikke må du faktisk også være imot skolegudstjenester.

I tiden som kommer ber jeg alle rektorer finne tilbake til det julen faktisk skal være; en feiring av samhold og fellesskap. Dette burde være en selvfølge å si, men norsk skole skal ikke drive elevene sine fra hverandre. Den skal bygge samhold og respekt for hverandre. Da må vi bruke tid på inkluderende samlinger, ikke beholde ordningene som splitter og driver oss fra hverandre.

Tar vi det ansvaret og avskaffer skolegudstjenester en gang for alle får vi en god jul og et godt nyttår, uansett hvilken gud hver enkelt av oss tror eller ikke tror på.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer