Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Sponsorene flykter

Norske særforbund står i kø for å skaffe seg hovedsponsorer. Men sponsorene er ikke like interessert i idretten som før, de ser i andre retninger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Signalene fra de store næringslivsaktørene er ikke positive for norsk idrett. Flere av dem er gått i sportssponsingens tenkeboks, og vurderer ikke bare idretten som det heiteste området å satse penger lenger.

Både Statoil og Telenor er blant selskapene som ser kultur og humanitært arbeid som mer nyttige sponsorobjekter.

- Vi ser nøyere på hver krone vi bruker. Vi har vært tungt inne i både friidrett og ishockey, men nå har vi lyst til å se hvordan vi kan bruke våre midler på andre typer sponsing. For oss betyr arbeidstaker- og kundepleie mer enn profilering, sier Telenors pressetalsmann Dag Melgaard.

Dessuten har bråk, manglende gode resultater og høyt prisnivå skremt to av de store sponsorene i norsk idrett inn i dvalen.

- Det er klart at vi ikke ønsker å bli knyttet til et forbund med bråk, det er alltid negativt, sier prosjektleder på idrettssponsing i Statoil, Aina Sørhus.

Strammere regi

- Prestasjonsnivået internasjonalt må være tilstrekkelig godt nok. Men dopingrisikoen er en faktor vi må ta hensyn til. Vi må få garantier for å ha noe igjen for sponsingen, sier Melgaard.

Posten startet tidligere i høst å utarbeide en ny sponsorstrategi. Selskapet har tidligere vært med på mye og satset bredt. De tidene er over. De endelige konklusjonene er ikke klare ennå, men det er ingen tvil om at Posten vil snevre inn satsingen sin.

- Vi har spredd oss mye de siste åra, nå skal vi satse mer på én ønsket profil. Tenke på hva vi får ut av det, sier informasjonsdirektør Elisabeth Hegg Gjølme.

Posten har unnlatt å reforhandle avtaler de hadde som gikk ut i år, fordi de ønsket å vurdere situasjonen. Og samtidig som de skal satse smalere, blir beløpene trolig mindre.

- Vi er blitt mer kostnadsbevisste. Vi er fortsatt i en situasjon der vi må redusere kostnadene, og snur på hver krone i forhold til sponsing, sier Hegg Gjølme.

I likhet med Posten mener også K-bank/Nordea at idretten må tenke nytt for å få inn de sponsorkronene de trenger. K-bank gikk ut av kombinert i vår, og siden har grenen stått uten hovedsponsor. Nå er Norges Skiforbund i ferd med å reforhandle andre kontrakter med K-bank.

- Vi merker at de er mer kreative nå enn på mange år, sier sponsoransvarlig Bente Rasmussen i K-bank.

Utradisjonelt

Tallene Dagbladet har innhentet, viser at for eksempel Norges Volleyballforbund ikke trenger mer sponsorkroner i forhold til sine budsjetter. De har for første gang i historien sikret seg en hovedsponsor. Det kan tyde på at de store tenker for tradisjonelt.

- Vi tenker frenetisk på nye ting. For eksempel å ta inn mindre i penger, mer i tjenester. Men idretten må bringe økonomien sin i samsvar med ressursene gjennom en generell kostnadsbevissthet, sier skipresident Jan Jensen.

Han mener dagens sponsortørke har flere årsaker.

- TV-profilering er veldig viktig, og den økonomiske situasjonen i samfunnet for øvrig er stram - uavhengig av 11. september-angrepene. Men også terroren gjør at næringslivet ser an situasjonen, sier Jensen.

Norges Fri-idrettsforbund (NFIF) trenger flere delsponsorer for å komme à jour i budsjettene, og bråket rundt rettighetsspørsmålet har ikke gjort det lettere å selge produktet. Men friidrettspresident Marius Rooth tror ikke sponsorene blir borte.

- Idretten står for positive grunnverdier, så sponsorene forlater oss ikke, mener Rooth.

Hele Norges coronakart