Få dager før det internasjonale overgangsvinduet i fotball stenger, har saudiarabiske klubber hentet over 30 profilerte spillere og trenere fra europeiske klubber, inkludert den brasilianske stjernen Neymar. Den tidligere norske landslagsspilleren Mathias Normann er også blant dem som er lokket av saudiarabiske lønninger. I fjor hentet klubben Al-Nassr den portugisiske storstjernen Christiano Ronaldo. Det som skjer på det saudiarabiske sportsmarkedet er et nytt kapittel i fortellingen om de styrtrike oljestatenes sportsvasking.
I tillegg til å ha ubegrenset med penger, kjennetegnes disse statene av at de er autoritære diktaturer. For å framstå med et slags smilefjes, har de derfor brukt ubegripelig store summer på å sikre seg sportsstevner innen verdensidretter som fotball, friidrett, golf og formel 1. Det omstridte fotball-VM i Qatar er det mest kjente eksemplet på det. I tillegg kjøper de altså opp utøvere til å representere både lag og land.
Det er ikke noe nytt at land som vil få fart på forballinteressen henter spillere fra Europa og Sør-Amerika. Spillere som gjerne har hatt sine beste år, har fått mulighet til å plusse på pensjonen. I USA og Japan har dette vært helt vanlig og slik begynte det også i Saudi-Arabia. Det som har skjedd i sommer viser at ambisjonene går mye lenger. Spillere i sin beste alder er kjøpt opp for å forsterke lagene og ligaen.
Den 26 år gamle portugisiske landslagsspilleren Ruben Neves ble for eksempel kjøpt fra den velsituerte engelske klubben Wolverhampton. Selv rike klubber og spillere klarer ikke motstå pris- og lønnstilbudet fra Saudi-Arabia. Og der andre lands klubber er avhengige av sponsor- og fjernsynsavtaler, kan saudiarabierne bare forsyne seg av den statlige pengebingen. For det er faktisk statlige oljefond som er majoritetseier i de største og beste klubbene.
I dag er det heldigvis ikke mange nordmenn som vil bruke tid eller penger på å se kamper i den saudiarabiske ligaen, men dette kan endre seg. Hva skjer hvis stjerner som Kevin de Bruyne og Martin Ødegaard går samme vei?
Da kan saudiaraberne selge rettigheter billig til europeiske land. Selvsagt vil dette gå på bekostning av interessen for egne ligaer. Det vi har sett av sportsvasking hittil, er altså bare begynnelsen på en ny, økonomisk, sportslig og også politisk verdensordning. Mot dette trengs det politiske grep, men også stort mot fra spillere, klubber og forbund som ser at verdier ikke bare kan måles i saudiarabiske rijaler.
