KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Sprenger atomskalaen

Vladimir Putin er grensesprengende. Først brøt han tabuet om okkupasjonskrig i Europa. Så sprenger han grensa for omgang med atomvåpen, skriver Morten Strand.

FINN GRAFF: Tegning, Finn Graff.
FINN GRAFF: Tegning, Finn Graff. Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Den utilslørte trusselen om å bruke atomvåpen er en del av spillet i krigen i Ukraina. Allerede i krigens første dager kom den russiske presidenten Vladimir Putin med den dramatiske advarselen om at alle som ville forsøke å blande seg inn i krigen risikerte konsekvenser «som man aldri tidligere har sett i historien».

UKRAINA: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj mener Russlands invasjon av Ukraina er som «covid-22». Video: TIME100 / TELEGRAM Vis mer

Det ble tolket som - og det var - en åpen trussel om bruk av atomvåpen, hvis Vesten og Nato skulle blande seg direkte inn i Putins krig. Det var gått fem år siden konfrontasjonen mellom den amerikanske presidenten Donald Trump og den nordkoreanske diktatoren Kim Jong-un, og Trump truet med en «ild og vrede som verden aldri før har sett», hvis ikke Kim stanset sin rasling med atomvåpen. Kim svarte - som vi husker - med at «atomknappen alltid er på mitt bord». Som fikk Trump til å svare at hans atomknapp var «mye større».

FYRER LØS: Vladimir Putin har endret verden med sin rasling med atomvåpen. Foto: AFP/NTB
FYRER LØS: Vladimir Putin har endret verden med sin rasling med atomvåpen. Foto: AFP/NTB Vis mer

Det var ille nok. Men til tross for det utvilsomme alvoret i situasjonen, hadde det et også et komisk skjær over seg, da klovnen, posøren, og ennå bare diktatorspiren Donald Trump gikk løs på operettediktatoren Kim, og de to liksom gikk bak gymsalen i storefri for å måle hvem som hadde størst baller.

Annerledes nå. Det er en helt annen tyngde, og et helt annet alvor, når Putin midt i en konvensjonell krig han står i fare for å tape, via sitt propaganda-apparat forsterker budskapet, og fortsetter å rasle med atomvåpen. Der Trump og Kim spilte for galleriet, er det en fare for at Putin i en gitt situasjon spiller for ramme alvor. Og da er det for alvor alvor.

Det er lenge siden 2010, da presidentene i USA og Russland, Barack Obama og Dmitrij Medvedev, underskrev den nye START-avtalen, som reduserte de to lands langtrekkende kjernefysiske arsenaler med omtrent en tredel hver. Optimistiske erklærte de for anledningen at de begge i prinsippet var tilhengere av en fullstendig kjernefysisk nedrustning og en atomvåpenfri verden. Det var nesten som om det var to fredsaktivister som møttes. Men i stedet så er de fleste rustningsbegrensnings-avtaler nå skrotet - det er bare START-avtalen som er igjen - og vi står i stedet overfor en sannsynlig kjernefysisk opprustning, og en verden stadig mer fylt av atomvåpen.

Den utløsende faktor - mannen som trykker på avtrekkeren, om man vil - er Vladimir Putin. For krigen i Ukraina vil etter alt å dømme utløse spredning av atomvåpen på flere enn én måte. Krigen i Ukraina senker terskelen for både anskaffelse og mulig bruk av atomvåpen. En åpenbar måte denne terskelen er senket på er at land som frykter en nabo eller fiende kan bruke eksempelet Ukraina til å skaffe seg atomvåpen. Hadde Ukraina hatt atomvåpen, hadde det virket avskrekkende på Putin, og terskelen for å starte krigen hadde vært høyere.

En annen måte er at det å true med å bruke atomvåpen virker. Vesten og Nato har ikke gitt Ukraina fly eller raketter med lengre rekkevidde. De er med god grunn redde for at slike leveranser kan utløse en militær konfrontasjon med Russland, og en mulig opptrapping der atomvåpen kan bli brukt.

Bruk av atomvåpen har vært et tabu siden Den kalde krigen. Russland har riktig nok i sine doktriner at atomvåpen kan brukes hvis landets eksistens er truet. Men med unntak av Cuba-krisa i 1962, og i hvert fall én «hendelse» basert på en misforståelse, så har det ikke vært sovjetisk eller russisk politikk at atomvåpen skulle kunne brukes. Putins språkbruk, og propaganda-apparatets enda mer utilslørte trusler, har endret dette. Han har brutt tabuet om at atomvåpen er ubrukelige til alt annet enn avskrekking. Det er snakk om en uthuling, og kanskje til og med et angrep, på det som tidligere var et moralsk imperativ; atomvåpen leker man ikke med.

Før nå. Og Putins lek - hans senking av atomterskelen - kan føre flere ut i fristelsen. Iran har nå nok anriket uran til å kunne lage en bombe, etter at president Trump skrotet atom-avtalen med presteregimet. Og hvis Iran skaffer seg en bombe med den begrunnelsen at erkefienden Israel har atomvåpen, hva da med de sunnimuslimske stormaktene Saudi-Arabia og Tyrkia? Og når Ukraina kan bli angrepet i en fullskala krig, hvorfor skal Sør-Korea og Japan føle seg trygge? Det er land som har teknologi som gjør at de raskt kan utvikle atomvåpen og leverings-systemer.

Og hva med Kina? Hvis Putin lykkes med sin atomutpressing i Ukraina, hvorfor skal ikke Kina kunne bruke den samme strategien overfor Taiwan? Som vi ser, Putins rasling med atomvåpen i Ukraina reiser en rekke spørsmål. Alle er ubehagelige og urovekkende. For sånn er det å leve i Putins tid.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer