DEBATT

Stortingsvalget:

Stå opp mot de rike

Tusenvis av norske familier merker nå konsekvensene av at de borgerlige har kuttet med kirurgisk presisjon i form av dype kutt for de som trenger det aller mest.

KAN BLI GJENVALG FOR HØYRE: Om Rødt f.eks. havner under, og KrF over sperregrensen, skal det ikke mer til enn at et par prosentpoeng av velgerne hopper tilbake til høyresiden, advarer Rødts partileder Bjørnar Moxnes. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KAN BLI GJENVALG FOR HØYRE: Om Rødt f.eks. havner under, og KrF over sperregrensen, skal det ikke mer til enn at et par prosentpoeng av velgerne hopper tilbake til høyresiden, advarer Rødts partileder Bjørnar Moxnes. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Selv om meningsmålingene over lang tid har vist at det ligger an til at vi endelig kan vinke farvel til åtte år med borgerlig forskjellspolitikk, er det likevel lite som skal til for å stoppe skiftet: Havner f.eks. Rødt under sperregrensen og KrF kommer over, skal det ikke mer til enn at et par prosentpoeng av velgerne hopper tilbake til høyresiden, før det kan ende med gjenvalg for Erna og co.

De borgerlige partiene fikk flertall etter stortingsvalget for fire år siden med minst mulig margin. Det ga dem muligheten til å fortsette fire nye år med sin usosiale politikk, som har økt fattigdommen i Norge og har gjort de rike stadig rikere.

Det må ikke få skje igjen. Derfor teller hver eneste stemme for å sikre et sterkt Rødt, og et nytt flertall.

Fra forrige valg vet vi at Rødt var det partiet som hadde størst andel velgere med lav inntekt. Rødt-velgerne hadde også i snitt lavere inntekt og formue enn samtlige av de andre partienes velgere. I motsatt ende hadde partiene Høyre og Venstre den høyeste andelen velgere fra overklassen. Det er derfor kanskje særlig disse rikmannspartiene som tjener mest på at vanlige folk blir sittende i sofaen på valgdagen.

RETT PÅ SAK: I Valgboden stiller programleder Steinar Suvatne en rekke kjappe spørsmål som partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes må svare ærlig og direkte på. Video: Valgboden / Dagbladet TV Vis mer

Meningsmålingene viser at Rødt ligger an til å få mange nye velgere i år, og Rødts motstand mot regjeringens velferdskutt står sentralt. Som en som skal stemme Rødt for første gang i år, sier til NRK: – Det motsatte av å fjerne brillestøtten til svaksynte barn – det er politikken jeg vil ha.

Forskjellene økte også under de rødgrønne, men veksten har skutt fart under Solberg-regjeringa. Tusenvis av norske familier merker nå konsekvensene av at de borgerlige har kuttet med kirurgisk presisjon i form av dype kutt for de som trenger det aller mest. Totalt er det snakk om mange milliarder kroner hvert år som er tatt fra uføre, AAP-mottakere, arbeidsløse og fattige barnefamilier for å få råd til åtte år med store skattekutt til landets aller rikeste.

De uføre har fått store kutt i barnetillegget og mista skjermingstillegget i alderspensjonen. Mottakere av arbeidsavklaringspenger har fått kortere tid til å bli avklart til enten arbeid eller uføretrygd, og de som ikke rekker å bli avklart innen tre år, havner i et karensår, noe som har kastet mange over på sosialhjelp.

Under de borgerlige er det blitt over 30.000 flere barn som vokser opp i fattige familier, og det er før vi har fått statistikken som inkluderer tiden etter at koronapandemien brøt ut.

Andelen er særlig høy i kommuner som tar barnetrygden fra foreldre som mottar sosialhjelp. Rødt vil øke barnetrygden for alle. Det er et paradoks at barnetrygden ikke kommer de aller fattigste barna til gode, en praksis Rødt flere ganger har foreslått å forby.

Koronapandemien rammet Norge etter mange tiår med økende forskjeller, under både rødgrønne og mørkeblå regjeringer. Krisa har rammet skjevt, og regjeringens krisepolitikk har bidratt til å forsterke forskjellene. Finansminister Jan Tore Sanner prøver nå i valgkampinnspurten å skjønnmale konsekvensene av egen politikk, ved å påstå at den «økonomiske krisen er over» – i en situasjon der arbeidsløsheten fortsatt ligger på et svært høyt nivå.

Det vil koste penger å rette opp skadene etter åtte år med ulikhetsskapende politikk, men et nytt flertall, med et sterkt Rødt, vil kunne starte opprydningsprosessen etter de borgerlige svært raskt.

Folk er lei etter åtte år med borgerlig regjering, og vi trenger heller ingen rødgrønn reprise. Forskjellene har økt i 30 år, også når Arbeiderpartiet har sittet med makten. Folk har fått nok av prat, og ønsker handling. Derfor ser stadig flere nå til Rødt.

Vi har lagt fram en plan som de neste fire åra vil øke skatten på den rikeste 1 prosenten i Norge, de med millioninntekter og milliardformuer og som mottar store aksjeutbytter.

Vi vil øke skatten på selskapsoverskudd og gjeninnføre en rettferdig skatt på luksusarv.

Etter valget blir det da mulig å reversere en lang rekke usosiale kutt, videreføre krisetiltakene for de arbeidsløse og permitterte etter 1. oktober, tette hull i sikkerhetsnettet, fase inn gratis tannhelse og styrke velferdstilbudet i kommunene.

Vi vil presse en Arbeiderpartiet-ledet regjering til å legge bort sin tafatte skatteplan, som freder 80 pst. av Solberg-regjeringens skattekutt de siste åtte åra.

DEBATT: Det ble en opphetet duell i Valgboden da partileder i Rødt, Bjørnar Moxnes diskuterte profitt fra private barnehager med Mathilde Tybring-Gjedde, Høyre. Video: Valgboden / Dagbladet TV Vis mer

Alt dette er mulig, men det skjer bare dersom alle som er rammet av regjeringens usosiale kutt, og alle som vil være med på å skape et vendepunkt i kampen mot Forskjells-Norge, faktisk viser det ved å gå til valglokalet for å stemme.

Om vi skal ta sperregrensen – som gjør at vi blir en solid kraft til venstre for regjeringa – må alle som sier at de vil stemme på Rødt, faktisk gå og gjøre det. Så hva venter du på? Gir du de andre partiene enda en sjanse, eller skal du stemme på en utfordrer?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer