Opprøret i Kasakhstan er slått ned. Én pris er 164 døde demonstranter, og 16 døde politi. En annen pris er at Russlands president Vladimir Putin på den kasakhiske presidenten Qasym-Zjomart Toqajevs oppfordring sendte rundt 3000 spesialstyrker, og dermed skaffet seg enda litt mer innflytelse i det rikeste og inntil nå mest stabile av de sentralasiatiske landene. En tredje pris er at Putin framstår som garantisten for at korrupte og undertrykkende regimer fortsetter å regjere, etter at han i sakens anledning sa at han aldri mer vil tillate «fargede revolusjoner» - Putins stammespråk for folkelige opprør mot korrupsjon og maktmisbruk - på territoriet til det tidligere Sovjetunionen.

For Toqajev og Putin er det viktigste at «stabilitet» er gjenopprettet. Stabilitet er mantraet for autokratiske herskere som med god grunn er engstelige for at deres maktgrunnlag skal rives vekk under føttene deres. Men den stabiliteten de søker er ofte ikke noe annet enn et falskt bilde av den virkeligheten de oppkaster seg til herskere over. For under overflaten koker det ofte av misnøye på grunn av korrupsjon og vanstyre.