LEDER

Statskuppet i Sudan:

Stakkars sudaneserne

Det er liten grunn til å stole på kuppmakernes lovnader om valg. De militære har store privilegier, ikke minst økonomiske.

PROTESTER: Demonstranter blokkerer en vei og brenner bildekk som en protest mot militærets statskupp. Foto: Ashraf SHAZLY / AFP / NTB
PROTESTER: Demonstranter blokkerer en vei og brenner bildekk som en protest mot militærets statskupp. Foto: Ashraf SHAZLY / AFP / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

I april 2019 klarte det sudanske folket gjennom massedemonstrasjoner å styrte Omar al-Bashir, sin diktator gjennom 30 år. Et overgangsstyre bestående av et sivilmilitært råd og en sivil regjering tok over etter det islamistiske Bashir-styret. Forrige mandag var det slutt. Da gjennomførte lederen av rådet, general Abdel Fattah al-Burhan, statskupp.

Nå reiser folket seg igjen. Titusener har marsjert gjennom gatene i hovedstaden Khartoum og andre byer, sist i går. Minst tretten mennesker er drept.

KUPP: Sudans statsminister Abdalla Hamdok er pågrepet og tatt med til ukjent sted fordi han nekter å støtte militærets kupp, melder landets informasjonsdepartement. Video: AP Vis mer

Sudans vei mot demokrati har ikke vært lett, og den økonomiske situasjonen i landet har forverret seg kraftig. Al-Burhan sier han tok makta for å redde landet, men nevner ikke at de militære er sterkt medskyldige i Sudans manglende positive utvikling. Generalens løfte om valg i 2023 er det dessverre liten grunn til å stole på. De militære har store privilegier, ikke minst økonomiske.

Verdensbanken, USA og flere andre land har stanset den økonomiske hjelpen til Sudan, noe som først og fremst rammer sivilbefolkningen. Al-Burhan spiller også høyt politisk og militært. Faren for at borgerkrigen i Dafur og i Nuba-fjellene nå kan blusse opp igjen, er overhengende.

Mens store deler av verdenssamfunnet tar avstand fra kuppet, holder land som Egypt, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater kjeft. Saudierne er på lag med Sudans generaler, men ønsker neppe at situasjonen kommer ut av kontroll. Uansett kan de forsyne al-Burhan både med penger og våpen.

Kuppet minner sterkt om det som skjedde i Egypt i 2013 da al-Burhans navnebror Abdel Fattah al-Sisi tok makta. Vi vet hvordan det har gått der.

Men Sudan har noe Egypt ikke har; en befolkning som ennå ikke har gitt opp. Egyptere flest ga etter for al-Sisis voldsomme maktbruk. Foreløpig har Sudans militære vært relativt moderate i så henseende til kuppmakere å være. Det er heller ikke sikkert at økt vold vil få slutt på demonstrasjonene.

«Dette landet er vårt, og vår regjering er sivil,» skriker hordene av demonstranter. Foreløpig lytter ikke generalene til dem.

Det gjør heller ikke Vesten. Sudan har ikke så stor politisk og strategisk betydning at det er grunn til å gjøre annet enn å stenge pengekrana, gi uttrykk for «bekymring» og høflig anmode kuppmakerne om å gi opp.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer