KOMMENTARER

Stakkars tenåringer

Nå blir det enda tøffere å være ung.

HJEMME: De skulle festet i parken, flørtet på Norway Cup og hengt i skolegården. Men de sitter på barnerommet, med skolen på ipad og dansetrening på teams. Foto: Thomas Brun / NTB
HJEMME: De skulle festet i parken, flørtet på Norway Cup og hengt i skolegården. Men de sitter på barnerommet, med skolen på ipad og dansetrening på teams. Foto: Thomas Brun / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Gutten ble avvist i døra, da ungdomsklubbene i Oslo ble stengt mandag kveld. Han spurte fortvilt:

– Nå har jeg ikke skoleplass eller jobb. Hva i helvete skal jeg gjøre med meg selv? forteller en av de ansatte til VG.

Gutten er en av mange unge som nå ikke har noe sted å henge, i en bydel der mange bor i trange leiligheter med flere søsken. Byrådslederen har varslet at de skal hindres i å møtes på kjøpesentrene. Statsministeren formaner tenåringene om å passe seg.

Nå blir det enda verre å være ung. Etter pandemien kan vi stå igjen med flere deprimerte ungdommer, færre håndballspillere og dårligere eksamensresultater.

Årets åttendeklassinger fikk bare ha én klemmevenn den siste våren på barneskolen, og mye av semesteret satt de hjemme med iPaden. Skoleavslutningene ble avlyst, og det ble gjerne både sommerjobben og ferien også. Niendeklassingene har utsatt og avlyst konfirmasjoner, mange har måtte velge mellom foreldrene sine fordi de bare kunne ha med én av dem inn i Rådhuset. Når elevene skal ha tentamen før jul, blir det etter to semestre der de har lært mindre enn vanlig. Hverdagen er i 2020 tung for mange ungdommer.

Ekspertene har advart lenge, men nå er det ingen tvil om at det er fare for at sårbare ungdommer blir deprimerte. Flere unge enn før, særlig jenter, har de siste åra fått behandling for psykiske lidelser. Vi kan bare ane hvordan pandemien vil slå ut. Videregående skoler er på rødt smittevern-nivå i en rekke kommuner for lengst, så semesteret tilbringes i stor grad med hjemmeskole for mange. Fysisk samvær er redusert til et minimum. 37 prosent av ungdommene i en fersk undersøkelse fra Ipsos og Blå Kors sier at pandemien gjør livet vanskeligere.

På NRK Nyhetsmorgen mandag fortalte en fortvilt mor at hun var bekymret for den psykiske helsen til ungdomsskoleeleven sin. I Bergen, der de bor, er reglene nå så strenge at hennes eldste barn ikke får lov til å ha med én eneste venn hjem. De yngre søsknene får lov, men fordi smittetallene er størst blant ungdommer, er tiltakene strengest for dem. Samme ettermiddag varslet Raymond Johansen at Oslos ungdomsskoler går til rødt smittevern-nivå. Samtidig blir alle innendørs fritidsaktiviteter for dem over 13 år stengt. En mørk og tung november blir enda mørkere. De som er ensomme fra før, blir enda mer alene nå. For dem som ikke har det bra hjemme, kan det bli lange dager med hjemmeskole.

Barneombudet, Mental Helse Ungdom, Helsesista, UNICEF og Psyktærlig er bare noen av dem som har ropt varsko lenge.

Frafall blant ungdom har lenge vært ansett som idrettens største problem, og det har vært skrevet mange rapporter og kronikker om temaet. Det er nettopp gjennom ungdomsskolen lagene mister spillere og unge slutter å trene. I vår var fritidstilbudene stengt. Siden har aktiviteten vært redusert. Barn og unge har fått trene i lange perioder, men alle turneringer er avlyst, treningene har blitt mer tekniske – og tusenvis av kamper blitt stoppet i alt fra håndball til taekwondo. I en pågående undersøkelse fra UNICEF har åtte av ti unge svart at pandemien har stengt ned fritidsaktiviteten deres. Nesten ingen har begynt med noen ny i løpet av året.

Det er dessverre grunn til å tro at mange av ungdommene ikke vil vende tilbake til idretten når den åpnes som normalt. For ikke å snakke om alle dem over 20 år, som har spilt breddefotball i lavere divisjoner og har mistet en hel sesong. Dette er et tap for både idretten og folkehelsa.

For oss voksne er pandemien så langt ett særpreget år blant mange. For barn og unge er det allerede en stor andel av livene deres. De skulle festet i parken, flørtet på Norway Cup og hengt i skolegården. Men de sitter på barnerommet, med skolen på iPad og dansetrening på teams.

Særlig alvorlig er dette for alle dem som har begynt på ungdomsskole, videregående, universitet eller høyskole denne høsten. De har ikke hatt de samme mulighetene til å få nye venner som de burde hatt, mange sitter alene på et nytt sted uten kjente. Alle som har gått på skole vet hvor viktig fellesskapet er – også for den faglige utviklingen.

Smittetallene generelt og blant ungdommer spesielt er så høye at innstramminger er nødvendig. Men de rammer brutalt. Vi kan ikke hindre dette, men vi kan bøte på den alvorlige situasjonen.

Regjeringen la i vår 400 millioner på bordet, men aktørene på feltet mener det må mye mer til for å sikre tiltak til ungdoms psykiske helse. Skolehelsetjenesten og bistand til lærere er konkrete lavterskeltilbud som må prioriteres høyt nå. Smitteverntiltakene som rammer barn og unge må ikke vare lenger enn absolutt nødvendig. Og først og fremst: Ta vare på tenåringene rundt deg. Har du en i kohorten, gi vedkommende en klem. Ungdommen er ikke problemet, de er framtida.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer