De har vokst opp i verdens rikeste land, med mulighet til å bli og gjøre akkurat hva de vil. Samtidig er de mer deprimerte enn eldre generasjoner, mindre lykkelige og mer bekymret for framtida. De unge voksne er særlig bekymret for egen økonomi, jobb og klimaendringene.
Kanskje er disse som opplever det største sjokket, nå som vi har dyrtid, prissjokk og reallønnsnedgang. Dette er unge i etableringsfasen, mange av dem har nettopp fått fast jobb, er i ferd med å kjøpe sin første bolig, gifte seg og få barn. Nå må de lære seg å lage budsjett og spare penger, noen av dem for første gang.
Nå gråter halve SV
Mora mi har alltid sagt at det er en generasjon mellom meg og lillesøster. Hun ble født på min tolvårsdag, i 1990. Forskjellene mellom oss er kulturelle, i den forstand at hun er født inn i en annen mediekultur og teknologisk utvikling enn jeg. Først og fremst har vi likevel vokst opp i to økonomiske virkeligheter. Både privat, fordi foreldrene våre var unge og begynte å studere da jeg ble født. Og generelt, fordi velstandsutviklingen har vært enorm i vår levetid.
Da jeg var liten, jobbet pappa som nattevakt på sykehjem og som vaktmester i blokka der vi bodde, samtidig som han gikk på Blindern på dagtid. Foreldrene mine er første generasjon med utdannelse i hver sin familie, takket være Statens lånekasse, en av de største revolusjonene i det forrige århundre.
Da lillesøster var barn, flyttet vi fra rekkehus til enebolig og både mamma og pappa hadde fast jobb i stadig høyere stillinger. Jeg fikk min første ekstrajobb som trettenåring, lillesøster fokuserte på leksene noen år lenger. Begge deler var helt vanlig. Den klassereisen vår familie har tatt, har store deler av det norske samfunnet gjort samtidig.
Fetteren slo tilbake
Matprisene øker denne uka, fra et nivå der de allerede har økt betydelig – med 11,5 prosent fra desember 2021 til desember 2022. Det merkes i handlekurven, og jeg lærer dattera mi å regne ut stykkprisen på kaffekapsler i butikken. Nå koster maten 45 prosent mer enn gjennomsnittet i Europa. Rekordhøye bensinpriser og strømpriser merkes også på lommeboka, det skaper dårlig stemning og politisk press. Forskjellene øker og det blir stadig større gap mellom dem som har råd til alt og dem som må snu på krona.
Likevel: Norge er fortsatt verdens rikeste land eller konkurrerer helt i toppen av alle lister. Nesten ingen andre må jobbe så lite for å få råd til en liter drivstoff som oss. Vi bruker fortsatt bare 12,9 prosent av lønna vår på mat og drikke. Til sammenlikning brukte mine oldeforeldre i 1906 over 60 prosent av lønna si på det samme, og gjennomsnittsnordmannen hver fjerde tjente krone da jeg ble født.
PST var sjokkerende nære
De fleste nordmenn balanserer fortsatt på toppen av Maslows behovspyramide, der vi kan tenke mer på hvordan vi vil realisere oss selv enn på om vi har råd til middag i kveld. Men stadig flere må forholde seg til de lavere behovene i pyramiden. 11 prosent av befolkningen er fattige, og ett av ti barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt.
Dobbelt så mange nordmenn hadde økonomiske problemer i 2022 som året før. For første gang siden Forbruksforskningsinstituttet SIFO begynte å måle økonomisk trygghet, var mindre enn halvparten av norske husholdninger såkalt «økonomisk trygge». Det var en dramatisk nedgang fra to tredeler. De som har størst gjeld er de ferskeste på boligmarkedet, som har betalt de skyhøye boligprisene med en rekordhøy gjeldsgrad.
Nå kaller virkeligheten
Strammere tider betyr ikke nødvendigvis verken havregrøt eller striskjorte, men at man må stramme inn på utgiftene og planlegge bedre enn før. De som må stramme inn mest, er dem med høyest gjeld og lavest lønn – altså nettopp de unge voksne. Samtidig er de kanskje også dårligst rustet til akkurat det. Noen av dem velger verst mulige løsning. 14 prosent av norske husholdninger har nå lånt penger for å finansiere nødvendige innkjøp. I 2022 økte antall inkassosaker hos Kredinor i aldersgruppa 18 til 25 år med nesten 50 prosent sammenliknet med året før. Disse ungdommene er på vei ut i arbeidslivet for første gang.
Stakkars unge voksne. Det er altså ikke helt uten grunn at de er bekymret, dyrtid og prissjokk må føles aller verst for dem. Som alle vi som har vært i arbeidslivet en stund vet godt: Det er lett å legge seg til dyrere vaner. Det er desto vanskeligere å kutte.
