LEDER

Stanken av klassejustis

I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge.

RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Foto: Jil Yngland / NTB
RETTSHJELP: Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. Foto: Jil Yngland / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Med kvalmende regularitet dukker det opp saker der uføretrygdede og andre med lav inntekt blir nektet fri rettshjelp. Denne gangen kan NRK fortelle om en ung, uføretrygdet kvinne som må møte alene i retten for å kjempe om foreldreretten til datteren. Med en uføretrygd på 250 000 kroner har hun ingen mulighet til selv å dekke advokatutgifter. Likevel tjener hun for mye til å kvalifisere til fri rettshjelp. Kvinnen kjenner verken jussen eller prosedyrene i en domstol. Hun sier: «Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge fram min sak, slik en advokat kan. Det blir vondt, og jeg gruer meg veldig».

ALTERNATIVT NORGESKART: Mange sperret øynene opp da Wizz Air viste fram rutekartet sitt i dag. Video: Wizz Air Vis mer

I praksis er ordningen med fri rettshjelp avskaffet i Norge. Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp har ikke vært oppjustert siden 2003 og er i dag satt til 246 000 kroner. I mai i fjor oversteg inntekten til enslige uføretrygdede på minstesats denne grensen. I 2004 falt 18 prosent av befolkningen innenfor grensen for fri rettshjelp. I dag omfatter den teoretisk 9 prosent av befolkningen. Tallene er lavere enn i andre nordiske land, og vilkårene for fri rettshjelp er blitt kritisert av FNs menneskerettighetskomité.

De juridiske lærebøkene peker på tre forhold som må være oppfylt for at loven skal være lik for alle. Folk må kjenne sine rettigheter, de må være i stand til å gjøre sine rettigheter gjeldende, og de må ha adgang til domstoler eller andre organer som kan avgjøre saken. Disse grunnkravene blir ikke oppfylt i dagens Norge. Det er ikke bare trygdede og lavtlønte som har svake muligheter til å «gjøre sine rettigheter gjeldende». Heller ikke folk med vanlige eller gode inntekter har råd til advokater som gjerne tar 4000 kroner eller mer i timen. I justissektoren er gode råd rådyre. Rettferdighet skapes ikke av lovboka, men av lommeboka.

I vår kom rettshjelpsutvalget med forslag til regjeringen om hvordan flere kan få tilgang til rettshjelp. I tillegg til å øke og indeksregulere satsene, tar utvalget til orde for en gradert ordning med egenandel. Da kan 25 prosent av befolkningen omfattes av ordningen med rettshjelp. Det er vel og bra, men forslagene bærer mest preg av å tette igjen hull i Norges internasjonale forpliktelser.

Rettighetspolitikken og annen rettsliggjøring har dramatisk økt behovet for rettshjelp. NAV-skandalen viser hvordan tusener kan rammes når myndighetene begår serieovergrep mot vanlige folk. Det er behov for en total overhaling av systemet for rettshjelp. Litt flikking i krokene er ikke nok.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer