LEDER

EØS-midler

Stans pengene til Polen

Den neste regjeringen må sette hardt mot hardt, og stanse utbetalingen av EØS-midler til den polske staten.

POLSK NASJONALISME: Polakker feirer Uavhengighetsdagen, en fest-dag for det statsbærende partiet PiS. Foto: NTB
POLSK NASJONALISME: Polakker feirer Uavhengighetsdagen, en fest-dag for det statsbærende partiet PiS. Foto: NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Verken Norge eller EU kan stå å se på at Polen skritt for skritt avvikler garantier for rettssikkerhet, og det liberale demokratiet, mens det hele finansieres av blant annet norske og europeiske skattebetalere. Det polske regjeringspartiet PiS, som betyr Lov og rettferdighetspartiet, respekterer verken lov eller rettferdighet, og er i stedet i ferd med å gjøre Polen til en ett-parti-stat. Det bør de ikke uten videre få lov til. Den europeiske familien har visse dannelses-kriterier, og visse juridiske rammer, som dagens polske regjering demonstrativt setter seg utenfor. Det bør få konsekvenser.

I et leserinnlegg i Dagbladet denne uka krever juss-professor og styreleder i den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjonen, Terje Einarsen, at Norge stanser utbetaling av EØS-midler til den polske staten. Det er et krav vi støtter. Hvis ikke finansierer vi stadig mer politisk styring av domstolene, en aggressiv heksejakt på homofile og skeive, og ensretting av pressen med å ta politiske styring av den statlige kringkasteren, og flere tvangs-oppkjøp av kritiske medier - for øvrig etter modell fra Putins Russland.

Bak det hele er et nasjonalistisk og reaksjonært politisk program, som blant annet aktivt undertrykker all historieformidling som ikke stiller Polen i et fordelaktig lys under 2. verdenskrig. Og slike historier er det mange av. Det kulturelt reaksjonære politiske programmet er for så vidt jussen uvedkommende, hvis det ikke hadde vært for at en del av det også er i strid med loven, særlig det som gjelder politisk styrte domstoler.

Og nettopp her kommer det en avgjørende presisering nettopp i disse dager. Den polske grunnlovsdomstolen skulle i forrige uke avgjøre om den polske grunnloven skal stå over EUs traktater, slik den polske regjeringen sier den vil. Men saken ble utsatt, og skal avgjøres denne uka, hvis den ikke enda en gang blir utsatt. At saken er både juridisk og politisk delikat er et understatement. Avgjørelsen kan avgjøre om Polen til slutt tvinger seg selv til å forlate EU.

Det vil i så fall være et betydelig tap. For Europa, ja, for Polen er et stort og viktig land i Europa. Men også et tap for Polen, for ikke å snakke om for polakkene, som har fått veldig mye av sin moderne infrastruktur finansiert av EU. 2, 5 prosent av Polens BNP er EU-midler. Når det gjelder Norge så er bidraget nesten ni milliarder kroner i perioden 2012 - 2021. Penger og jobb-muligheter for polakker i EU - hvori opptatt Norge - gjør at EU-medlemskapet er veldig populært i Polen. Det er på tide for både Norge og EU å sette hardt mot hardt mot den aspirerende ett-parti staten PiS.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer