DEBATT

Skjenkestopp:

Staten bør ta regningen

Restaurantdrift er en kontinuerlig kamp med mange små detaljer for å skape gode opplevelser, og kanskje klemme ut noe lønnsomhet samtidig.

IKKE VERDT DET: Lønnskompensasjonsordningen kan sikkert funke for noen, men for en relativt liten virksomhet som vår, vil det ikke være verdt å holde åpent. Vi vet at inntektene reduseres med minimum 60, 70 prosent uten alkoholservering, skriver kronikkforfatteren. Her fra nabolagspuben Tiffany's på Bjølsen i Oslo kvelden før skjenkestopp ble innført 15. desember. Foto: Heiko Junge / NTB
IKKE VERDT DET: Lønnskompensasjonsordningen kan sikkert funke for noen, men for en relativt liten virksomhet som vår, vil det ikke være verdt å holde åpent. Vi vet at inntektene reduseres med minimum 60, 70 prosent uten alkoholservering, skriver kronikkforfatteren. Her fra nabolagspuben Tiffany's på Bjølsen i Oslo kvelden før skjenkestopp ble innført 15. desember. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert
Sandro Parmeggiani
Sandro Parmeggiani Vis mer

Kjære Jonas. Det er kanskje uærbødig at jeg bruker fornavn, men vi kjenner jo hverandre litt og jeg liker å tenke at vi ser likt på mye.

CORONA: Statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere statsminister Erna Solberg deltok i politisk kvarter mandag 3. januar for å diskutere landets smittesituasjon, og de nåværende tiltakene. Video: NRK Vis mer

Viktigheten av omsorg for de aller svakeste i samfunnet, at det er tillit mellom folket og de styrende, at fellesskapsløsninger og velferdssystemet vårt er vår største styrke, og ikke minst at plikter og rettigheter følger hånd i hånd. Jeg har vært heldig i livet og aldri vært sykemeldt, arbeidsledig eller ute av stand til å ta vare på meg selv. Slik sett har jeg også vært en billig borger.

Men du, for første gang i livet, 58 år gammel, føler jeg meg urettferdig behandlet og ikke særlig verdsatt i Norge. Jeg har jobbet hardt siden jeg var 27, har hatt mange ulike roller og ansatt mange mennesker. Jeg har bidratt atskillig til statskassa med skatter og avgifter gjennom et langt arbeidsliv. Da jeg nærmet meg 50 bestemte jeg meg for å leve livet annerledes og etablerte eget selskap. Samtidig realiserte vi en drøm og kjøpte en liten gård i mitt andre hjemland Italia. Der produserer vi blant annet olivenolje.

Og nå kommer jeg til poenget, Jonas:

Som en forlengelse av drømmen om Italia etablerte selskapet mitt i 2017 restauranten Vineria Ventidue i nabolaget vårt på Frogner, der vi har bodd de siste 30 åra.

Jeg har investert tre, fire millioner av egne midler, og tatt risiko i en vanskelig og svært konkurranseutsatt bransje med lave marginer. Selv tar jeg bare ut 200 000 i årslønn for å påføre restauranten lavest mulig faste kostnader, og lever av et eventuelt utbytte av årsoverskudd etter skatt. Med andre ord får jeg betalt hvis vi driver godt og lykkes. Mange eiere i denne sektoren gjør akkurat slik.

Vi tar betydelig risiko med egne midler og satser på belønning dersom man lykkes. I restauranten vår jobber dedikerte kokker, sommelierer og servitører knallhardt, og vi har åpent sju dager i uka hele året. Bortsett fra 2020 og 2021 da, hvor vi har vært stengt i samlet sett mer enn ni måneder. Restaurantdrift er en kontinuerlig kamp med mange små detaljer for å skape gode opplevelser, og kanskje klemme ut noe lønnsomhet samtidig.

I desember mistet vi alle julebordsreservasjonene da dere lanserte de første restriksjonene. I andre runde kom skjenkestoppen som gjør det umulig for serveringssteder å holde åpent uten å tape mye penger. Vi stengte derfor dørene umiddelbart og permitterte samtlige ansatte. Vi turte ikke vente på den bebudede lønnskompensasjonsordningen. Nå sitter staben med usikkerhet, uro i kroppen og lite forventninger om noe godt i framtida.

Jonas, jeg har ikke tenkt å mene noe om smitteverntiltakene dere har innført. Det er ikke mitt kompetanseområde. Det frustrerer imidlertid voldsomt at verken forrige regjering eller dere forstår at beslutningen om alkoholstopp ikke kan tolkes som annet enn et ønske om nedstengning, slik at færrest folk møtes. Ingen kan vel drive en sosial virksomhet under vilkår om at sosial omgang skal begrenses? På denne måten «tvinges» vi til å lukke dørene, samtidig som staten sikrer seg mot å måtte plukke opp regningen. Det er ikke fair.

Det som bekymrer mest nå, i tillegg til profesjonsflukt, er selvfølgelig det økonomiske. Lønnskompensasjonsordningen kan sikkert funke for noen, men for en relativt liten virksomhet som vår, vil det ikke være verdt å holde åpent. Vi vet at inntektene reduseres med minimum 60, 70 prosent uten alkoholservering. Det er like mye jobb om man serverer mat med Cola, eller med et glass vin.

Jeg fikk akkurat regnskapstallene for desember. De viser et underskudd på ca. 450.000 mot et forventet overskudd på ca. 200.000. Vi hadde en strålende november, men alt det og mer til er spist opp av lønna vi må betale de ti første dagene av permitteringen, og alle andre kostnader som løper uten drift. Det kjennes urimelig!

Det er fint for mange at dere viderefører kompensasjonsordningen til dekning av en del faste kostnader. Realiteten er at dette selvfølgelig er til noe hjelp, men da vi regnet på det sist kom vi fram til at det på langt nær dekket de reelle kostnadene. Staten, i kraft av at den vitterlig har lagt føringer som gjør drift umulig, burde dekke alle uunngåelige kostnader nedstengningen medfører.

Men så har din regjering lagt til et nytt moment som provoserer voldsomt:

En virksomhet som driver godt, jobber hardt, er flinke samfunnsbyggere og går med overskudd selv med de enorme tapene den «pålagte» nedstengningen påfører, skal ikke få kompensasjon for kostnadene. Kun de som sliter med å få det hele til å gå rundt, skal altså få støtte. Det er prisverdig og helt nødvendig å hjelpe dem som er i ferd med å gå konkurs, men det framstår svært kortsiktig å straffe dem som driver lønnsomt, hvis målet er å beholde arbeidsplasser over tid.

Vår restaurant går bra fordi vi jobber hardt! Vi har ubeskjedent sagt vært flinke, og nøkternt bygget stein på stein. Vi går altså med et lite overskudd år etter år fordi vi har skapt en bærekraftig virksomhet med flere enn tjue ansatte. Så skal vi altså ikke kvalifisere til kostnadskompensasjon for en i realiteten pålagt nedstengning, fordi vi gjør det godt og går med overskudd?

Overskuddet ville vært nær dobbelt så stort i 2020 og 2021 uten koronanedstengning. Da kunne vi investert enda mer i virksomheten og sikkert skapt flere arbeidsplasser.

I restaurantverden hender det at man har gjester som rett og slett enten ikke kan eller vil gjøre opp regningen etter et herremåltid. Jonas – vi forventer intet mindre enn at staten ikke oppfører seg som en dårlig gjest!

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer