Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Staten som strategisk eier

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Regjeringen Bondevik ønsker å privatisere bedrifter der staten har betydelige eierinteresser. Ifølge finansminister Per-Kristian Foss er det i første omgang ønskelig å redusere statseie til en tredjedel. Første selskap som står for tur, ser ut til å være Den norske Bank. Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Jens Stoltenberg, har allerede signalisert at partiet vil gå imot dette massive nedsalget av statens eierinteresser. Det ser ut til at partiet i opposisjon er mer tilbøyelig til å forsvare statseie enn partiet var mens det hadde regjeringsmakten.
  • For Høyre er dette nå blitt et ideologisk spørsmål. Men det statlige engasjementet i norsk næringsliv har historiske tradisjoner, og henger sammen med at våre privatkapitalister ikke har hatt styrke til å bygge opp strategisk viktige bedrifter her i landet. Derfor har staten hatt en mye større plass i norsk næringsliv enn det som er vanlig ellers i Europa, bortsett fra Frankrike. Skiftende regjeringer har sluttet opp om denne politikken, som historisk sett ble startet av nettopp Høyre fra midten av 1800-tallet.
  • De ideologiske motsetningene i dette spørsmålet har derfor vært svake og framstått i marginale sammenhenger. Selv næringslivets folk har sett betydningen av statlig innsats, og så seint som denne uka erklærte investorer som Terje Michalsen og Øystein Stray Spetalen at staten hadde vært en god eier for Telenor og andre bedrifter der staten er majoritetseier. Vi er da også ganske overbevist om at staten har vært den eneste garantisten for at ikke enda større andeler av norsk næringsliv og finansnæring er forsvunnet til utlandet. Vi sitter nå igjen med bare én stor forretningsbank, etter at Kreditkassen og Fokus ble solgt til henholdsvis svenske og danske banker.
  • Arbeiderpartiet gjorde lite for å hindre de salgene. Men med statseie er det fortsatt mulig å beholde DnB som norsk bank. Foretar staten et nedsalg av sin eierandel, forsvinner den snart samme vei som de to andre. Selv en eierandel på 30 prosent har i praksis vist seg å være for lite. Vi står nå midt i et uavgjort spill om Kværner, et av landets mest framtidsrettede industriselskaper, og det er stor fare for at de private eierne selger selskapet til en russisk røverkapitalist, med uoversiktlige konsekvenser for norsk spisskompetanse. Kværners skjebne aktualiserer behovet for mer statlig innsats i næringslivet, og ikke mindre, hvis vi her i landet i framtida skal beholde strategisk viktige industrilokomotiver.
Hele Norges coronakart